Hardbakke i Solund har en premiert gjestehavn. Et nydelig sted hvor alle båtfolk kan vise frem stasen sin. Her teller størrelse og den måles i fot. (Alt er stort her ute i havet).

På «Granvin» begynte vi å gjette hva de største kunne koste. Kollegaen gjorde noen raske overslag over dagsprisen på bruk av en slik båt. Med dagens renter og rekordhøye dieselpriser fikk han ikke regnestykket til å gå opp. Ingen i Norge har egentlig råd til slik luksus.

— Godt da at vi på Granvin kan være en nøktern motvekt, kommenterte han.

Kanskje det. Men her om bord er vi fem BT-ansatte som blir fraktet rundt og forpleid av et mannskap på seks, inklusiv to kokker. I motsetning til andre cruiseskip slipper vi de store cruisehavnene der turistene klumper seg sammen. Vi får besøke bare indrefileten av Vestlandet og treffe folk av kjøtt og blod, ikke bare turistkulisser. Et tilsvarende eksklusivt cruise med en tilsvarende staselig båt, ville blitt så dyrt at ingen i gjestehavnen på Hardbakke ville hatt råd til det.

Kollegene mine og meg derimot. Vi får betalt for å være med.