Året var 1988. Den lokale muskelhelten som skulle møte legenden Torkel Ravndal i håndbakduell på utestedet Madammen på Os, måtte melde avbud. Arrangørene visste ikke sin arme råd, men bestemte seg til slutt for å lokke Arne Thuen opp på den røykfulle scenen. Han hadde nylig hadde startet med styrketrening.

— Alle syntes synd i meg. Ravndal var 195 høy, over 140 kilo og hadde bicepser på 58 centimeter, mens jeg var 180 og 90 kilo. Da jeg vant skjønte jeg at jeg hadde et visst talent. Du skulle hørt hvordan osingene jublet, de ble helt ville, og Ravndal ble rasende, mimrer Thuen.

Rå styrke på loven

Fire år seinere var han blitt så hektet på håndbak at han kjøpte en internasjonal konkurransebenk, og stiftet sin egen håndbakklubb i det rødmalte melkefjøset til faren.

Som maskinarbeider på Rolls-Royce dreide han manualene og vektene selv, og vips var låven omformet til et komplett styrke- og brytesenter. Mens håndbakens storhetsnasjon Russland har eget håndbakgymnas, og hele tre millioner aktive, har Thuen klart å skape sin egen lille rekruttfabrikk med 30 brytere på Os. Nå har de riktignok flyttet inn i mer siviliserte omgivelser på Helseparken, sammen med duften av testosteron. Ikke en eneste kvinne kan skimtes i det trange lokalet som er fylt av 10 kraftkarer fra 15 til 54. En av Thuens læresveiner er Tore Matre (28). Hadde det ikke vært for treneren hadde han aldri startet med håndbak.

— Jeg slo alle guttene i klassen i håndbak. Så fikk jeg bryte med Arne som bor på nabogården. Når en har brutt med den beste, vet du hvor standarden ligger, sier Matre.

Røyk biceps og sener

Siden den gang har han prøvd å slå mesteren. Når du ser på Thuens alder og skadehistorie virker det ufattelig at han fortsatt er ubeseiret av samtlige av rekruttene i klubben.

For et langt liv som bondesønn, maskinarbeider og den ustoppelige treningslysten satte etter hvert dype spor i Thuens tilsynelatende robuste kropp.

Først røk nesten hele senen som går over skulderleddet, mens han drev med benkpress, slik at skulderen ifølge Thuen ble hengende og slarke i en tynn seneslintre. Kort tid etterpå røk også bicepssenen på håndbaktrening, slik at bicepsen sank ned mot underarmen.

— Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, så jeg bare fortsatte å trene til jeg var ferdig med økten, sier bryteren. For et par avslitte sentrale sener var langt fra nok til å stoppe Arne Thuen. Han fant nye treningsmåter og trente i lang tid opp musklene rundt skadene, men da hele skuldersenen røyk i 2000, måtte legene på Haukeland bore hull i skulderbladet, tre senen gjennom og feste den på baksiden. Etter operasjonen fikk han sjokkbeskjeden.

Tidenes comeback

— Legen sa jeg aldri kunne løfte noe tungt igjen. Da tenkte jeg: «Du kjenner ikke meg.» Men jeg måtte gå skikkelig i kjelleren, innrømmer hardhausen.

Før den stygge skaden hadde Thuen bare NM-gull og en EM-bronse å vise til. Men etter fire og et halvt år med beinhard opptrening bestemte den da 50 år gamle bryteren at tiden var inne for å satse seriøst internasjonalt. Etter det er det blitt åtte EM-gull og åtte VM-gull.

— Jeg fikk en sein karriere, men håndbak har aldri vært morsommere. Jeg håper det kan gi håp til eldre om at det aldri er for seint, sier muskelbunten. Sist helg kunne han fylle pokalskapet med to nye EM-gull.

— Planen var at jeg skulle slutte nå etter EM på hjemmebane i Sarpsborg, men jeg har sagt at jeg skal gi meg så mange ganger nå, at ingen tar meg seriøst lenger, ler han.

— Han kan jo ikke slutte før vi andre i klubben har klart å slå ham, sier Tore Matre.

ETTERKOMMERNE: Ingen av de opp mot 30 bryterne som møter på de seks ukentlige treningene er i nærheten av å slå mesteren. - Håndbak er ufattelig gøy, og en enkel og harmløs måte å finne ut hvem som er sterkest på uten å slåss, sier 21-åringen Frode Veim Haugsland (til h.), her i kamp mot Ronny Risøen (17). Håpet er at Thuen skal fortsette så lenge at de har sjans å slå ham.
Odd Mehus
TYKK BICEPS: Da bicepssenen røyk fikk Arne Thuen riktignok et svært hull i armen, men bicepsen ser desto tykkere ut i halv lengde. - Størrelsen på armene har ikke noe å si hvor god du er, det er i håndleddet det ligger, sier Thuen.
Odd Mehus
ELSKER DOPINGKONTROLLØRER: - Uansett hvor jeg stiller pleier dopingkontrollørene først å se på meg, så på fødselsdatoen, så er det rett på kontroll, det er jeg glad for. Det er godt å vise at en kan drive med slikt uten juks og fanteri. Da jeg var i VM i Canada møtte jeg en 78-åring som knuste et par unggutter, de begynte nesten å grine, det ga meg inspirasjon til å fortsette, sier Thuen.
Odd Mehus