Deltidsbruket til Bjørn og Karin Mjelstad drives ikke lenger intensivt. Melkekvoten er solgt unna, men jorden holdes i hevd, og mor og far hadde håpet at sønnen Kjartan skulle overta.

— Jeg ønsket jo at han skulle ta over slik at vi kunne legge inn årene, sier Bjørn.

Nå står det gamle våningshuset og forfaller. Det skulle etter planen rives når sønnen og svigerdatteren bygde nytt, men slik gikk det ikke.

— Vi har hatt en del nattevåk på grunn av dette, og det er litt sårt i og med at han hadde planer om å bygge, sier Bjørn.

— Men så er det dette med forholdene, da. Så jeg forstår jo at de ikke vil bygge, sier konen Karin.

Byggeplanene til Kjartan og Siren Mjelstad ble ikke lagt bort med lett hjerte.

— Tegningene har jeg tatt vare på. Det er et flott hus som jeg skulle bygge selv, sier Kjartan.

Og en periode var det like før. Da monterte avfallsdeponiet en fakkel som skulle brenne gassen. Det skulle bidra til å fjerne luktplagene

— Den ble åpnet med pomp og prakt med ordføreren til stede. Men lukten ble bare verre, sier Kjartan.

Han beklager at han ikke kan flytte hjem og være med å holde gården i hevd, men lukten er for ille.

— Avfallsdeponiet har ødelagt for nærområdene, og gjort det umulig for nye å flytte hit med barn.

DROPPER ODEL: Kjartan og Siri Mjelstad kjøpte seg hus på Hamre i stedet for å flytte hjem. Gården Kjartan har odel på blir trolig lagt ned.
Strand, Knut