Tre gutter har klatret opp på det brune gjerdet. De kaster kjepper inn på familien Taules eiendom. Så sender en av dem en stor spyttklyse inn i hagen.

Ina og Bjørn Taule viser oss filmopptak av elevene ved Aurdalslia skoles oppførsel. De har flere liknende situasjoner på film.

— Vi kontaktet advokat for halvannet år siden, og han ba oss blant annet om å filme og føre logg over det som skjer for å skaffe bevis i saken, sier Ina Taule.

- Til sak hvis vi må

Familien har klaget saken inn til forliksrådet, og dersom det ikke blir en levelig løsning på problemet i nær fremtid, går de rettens vei i håp om å få fred.

— Bergen kommunale bygg sier at det vi blir utsatt for, er slikt man må tåle når man bor ved en skole, men dette har gått langt over tålegrensen. Vi blir hetset og sjikanert, og støynivået er ikke til å leve med, sier Ina og Bjørn Taule.

Når BT kommer for å ta bilder, dukker det raskt opp barn over det 180 meter høye gjerdet som skiller skolen og familien Taules eiendom. De henger i trærne og på gjerdet, og stirrer inn.

— Er det plagsomt å bo så nær skolen? spør en av jentene.

— Ja, det vet dere at det er, sier Ina Taule.

— Plager dere dem, da? spør BT

— Nei, ikke vi, men guttene gjør, sier jentene.

— Hva gjør de da?

— De kaster pinner og steiner og metallbiter og matrester og sånt, oppsummerer jentene.

— Hvorfor gjør de det da?

— Vet ikke. Sikkert for å tøffe seg, sier jentene.

- Brutte løfter

Bjørn Taule er vokst opp på den fire mål store tomten, som har vært i familiens eie i snart 100 år.

I 1990 bygget kommunen en liten skole på naboeiendommen, med elever fra første til tredje klasse. I 1994 og 1996 ble skolen påbygd, og elevtallet har gradvis steget til 580.

Ved siste påbygging i 1996 fikk familien Taule lovnad om at en gangvei som vender mot deres eiendom ikke skulle brukes til annet enn nettopp gjennomgang.

Slik er det ikke blitt. Gangveien er daglig full av lekende barn. BT registrerer selv at støynivået er plagsomt høyt.

— Hadde det bare vært så vel at det var 10 minutters friminutt, og så fred og ro igjen. Men slik er det ikke. Det er barn ute hele dagen, og det virker som om de er helt ute av kontroll. Det er ingen voksne som snakker til dem når de klatrer opp på gjerdet og kaster ting, sier Taule.

- Rektor gjør lite

Ekteparet anslår at det er de siste fem årene det er blitt virkelig ille å ha Aurdalslia skole som nærmeste nabo.

— De har knust kaninburet vårt, og bakruten på bilen. Ting smeller i veggene, og vi vegrer oss virkelig for å bevege oss på den siden av huset. Jeg er sikker på at de på skolen synes vi er vanskelige og sære, men de skulle bare visst hvordan vi har det, sier ekteparet.

De har vært i kontakt med rektor ved skolen, Terje Storesund, utallige ganger.

— Vi har en grei dialog med ham. Han sier at han forstår oss, men at det ikke er så mye han kan gjøre. Vi vet at han personlig ikke kan bygge nytt gjerde, men han kan vel sørge for at det er bedre kontroll på barna, sier Ina Taule.

Familien krever et høyere gjerde med skikkelig støydemping, som elevene ikke kan klatre på. I tillegg krever de at gangveien mellom eiendommen deres og skolen blir brukt bare som gangvei, og at klasserommene som vender mot dem brukes som spesialrom, slik de var lovet.

— Vi føler at vi bor midt på en skoleplass. Kommunen presset inn en skole bare få meter fra huset vårt. Da kunne de i det minste sørge for ordninger som gjør det levelig for oss å bo her, sier ekteparet Taule.