— Jeg er glad for dommen, at noen er gjort ansvarlig for arbeidsulykken, sier Trond Finsås (49) fra Fyllingsdalen.

Likevel har han problemer med å akseptere at entreprenøren ikke fikk strengere straff.

— 30.000 kroner i bot? Det betyr ingenting for et stort entreprenørselskap.

Skinnfille

Fredag 6. april 2001 arbeidet Trond Finsås som fasademontør ved Hansas nybygg på Kokstad.

— Vi hadde med oss en stor fasadeheis. Den var så tung at vi måtte bruke kranbil for å løfte den.

Finsås og kranbilsjåføren skulle flytte fasadeheisen fra en vegg til en annen.

— Jeg skulle sjekke om heisen sto riktig i forhold til veggen. Da smalt det.

Den ene støttelabben på kranbilen var nemlig plassert oppå en rørgate som var tildekket av stein og grus. Plutselig sviktet grunnen under bilen. Kranen krenget brått og ukontrollert. Sjåføren forsøkte å låre fasadeheisen, men ulykken var ikke til å unngå.

— Heisen traff hjelmen min. Jeg skrek noe så dyrisk.

Trond Finsås' hodeskalle ble skvist mellom betongveggen og 2500 kilo fasadeheis. Underkjeven knuste. Det høyre øret dinglet i en tynn skinnfille.

Entreprenør dømt

Den 4. november i år satt ledelsen i Scandiaconsult Bergen på tiltalebenken. Bergen tingrett skulle ta stilling til om selskapet, som ansvarlig entreprenør, kunne bebreides for arbeidsulykken.

Trond Finsås og kollegene fikk nemlig aldri vite om rørgaten som gikk under byggeplassen. De visste ikke at kranbilens støttelabb hvilte på en gassledning.

— Labben knuste platen som dekket kanalen. Vi ville selvfølgelig plassert kranen et annet sted om vi var blitt varslet. Da ville ulykken vært unngått.

Ledelsen i SCC Bergen kjente til rørgaten, men unnlot å nevne den i HMS-planen. Likevel nektet ledelsen skyld etter tiltalen.

Tingretten slo fast at SCC Bergen brøt arbeidsmiljøloven. Man burde forstått at rørgaten utgjorde en spesiell risiko på byggeplassen. Det var uaktsomt ikke å gjøre Finsås kjent med faren.

Neglebit i kjeven

— Jeg ble operert samme natt. Røntgenbildet av kjeven min så ut som peanøtter.

Legene ved Haukeland universitetssykehus klarte å redde Trond Finsås øre. Andre skader var ikke like lett å lege.

— Det var to brudd i hodeskallen. Dessuten var hypofysen skadet. Jeg klarte ikke å se med det venstre øyet, en nerve var ødelagt.

I dag, over to år etter ulykken, sliter 49-åringen med voldsomme hodesmerter. Han klarer ikke tygge skikkelig, hodet slår seg vrang hvis han anstrenger seg.

— Jeg kan ikke leke med barnebarnet mitt lenger. Smertene begynner i kjeven, men sprer seg raskt til nakken. Alle vet hvor vondt det kan være å ha neglebit, slik har det i kjeven jeg hver gang det er kaldt ute.

Finsås er i dag 60 prosent ufør, og har en medisinsk uføregrad på 26 prosent.

Blomsterkvast

Finsås ønsker mer oppmerksomhet rundt forholdene ved norske byggeplasser. Han mener mange entreprenører slurver med sikkerheten.

— Det er underlig at ulykker ikke får større konsekvenser. Når bøtene ligger på nivå med en månedslønn, kan man ikke forvente at sikkerheten blir bedre.

Han vurderte å gå til erstatningssak mot Scandiaconsult.

— Advokaten min rådet meg fra det. Hun mente jeg ikke ville få mer enn 20.000 kroner. Det var det ikke verdt.

Finsås har mottatt rundt 400.000 kroner i erstatning fra staten og forsikringsselskapet. SCC har ikke betalt én krone.

— Jeg fikk en blomsterkvast dagen etter ulykken. Siden har jeg ikke hørt et ord fra dem.

KNUST KJEVE: - Kjeven min ble fullstendig knust. Jeg kan ikke ligge på magen lenger, da kommer smertene, sier Trond Finsås (49) fra Fyllingsdalen. Livet hans blir aldri det samme etter arbeidsulykken i 2001.<p/>FOTO: TOR HØVIK