Ordfører Olav Haugen (KrF) har oversikt over antall intervjuer han har gitt de siste timene. Journalister fra hele landet vil vite hva de 4700 innbyggerne i Sveio føler etter at tragediens omfang ble klart.

— Jeg tror folk flest reagerer som meg. Med vantro. Hvordan kan slikt skje i et trygt og harmonisk bygdesamfunn som vårt?

— Denne saken gjør noe med oss alle. Naturligvis spør vi oss som noe kunne vært gjort annerledes, men foreløpig har vi ikke kunnet finne noe. Tvert imot har familien hele tiden gitt uttrykk for at de hadde det bra, at de var fornøyd med tilbudet de fikk i kommunen, sier ordfører Haugen.

Like før klokken 1600 i går kjører to svarte biler sakte opp grusveien til familien Stølens avsidesliggende enebolig. En politimann løfter vekk det rødhvite båndet som har sperret veien siden mandag ettermiddag.

Samtidig hever fire pressefotografer linsene mot den brunbeisede inngangsdøren. De er slitne og våte, flere av dem har ventet i timevis på å ta bildet til neste dags avis.

Noen minutter senere kommer fem kriminalteknikere ut i regnet. De har fotposer, og plasthetter på hodet. Mellom dem bærer de et menneske. Den hvite likposen er knytt fast med remmer.

En mobiltelefon ringer, politimannen tar av seg hanskene og svarer. Lenger nede, bak sperringene, knitrer det i fire kameraer.

Himmelen henger tung og grå over landskapet. Bilene kjører vekk, ned veien, til Gades institutt i Bergen.

Tilbake i Sveio er sorgen. Og altfor mange ubesvarte spørsmål.

Rektor Olav Bergmål informerte i går morges 35 lærere om at Sveio skule var en elev fattigere. Det ble tent lys på hvert eneste klasserom. Utenfor skolen vaiet flagget på halv stang

— Det var forferdelig tungt, men vi lærere har etter beste evne forsøkt å hjelpe elevene i sorgarbeidet.

Når Bergens Tidende kom inn på skolen, møtte vi tenåringer med røde øyne som sto utenfor rektor kontor. Minnestunden i klasserommene var nettopp avsluttet. Lærerne hadde lagt vekt på at elevene skulle få snakke ut om sorgen. Alle spørsmål skulle besvares etter beste evne.

— Mange, både lærere og elever, har hatt et nært forhold til Stina. På grunn av handikappet hennes har familien hennes oftere enn andre vært i kontakt med skolen, forteller Olav Bergmål.

Utover skoledagen forsøkte lærerne å overtale elevene til å ta opp matte- og norskbøker.

— Vi mener det er best å komme over i vanlig gjenge, men er selvfølgelig klar over at denne tragedien vil prege oss i lang tid fremover.

Drapene har rammet det lille samfunnet hardt. Når fire mennesker rives bort, er det mange pårørende igjen. I går ettermiddag var mange av dem samlet på sykehuset i Haugesund. Der fikk de informasjon fra politiet, og tilbud om hjelp fra psykologer, sykepleiere og prester.

Blant dem som deltok på minnestunden var en 21 år gammel kvinne, det eneste gjenlevende medlemmet av familien Stølen.

Hun var i byen da hennes nærmeste ble funnet døde.

Både 21-åringen og den nå avdøde søsteren Nora, har vært elever ved Sveio skule.

— Vi tenker mye på henne i dag, sier rektor Bergmål.

Utenfor den røde eneboligen regner det fortsatt. Her er ingen naboer, venner eller skuelystne. Bare uniformerte menn med alvorlige miner.

Kanskje frykter innbyggerne i Sveio å bli overfalt av journalister? Kanskje orker de ikke å gå tettere på tragedien enn nødvendig?

På familien Stølens trapp står en liten katt. Den sitter helt i ro og titter tålmodig mot døren. Ut kommer en mann i hvit overtrekksdrakt.

SKOLE I SORG: Elever og lærere ved Sveio skule snakket i går ut om familietragedien. Stina Stølen (12) gikk i syvende klasse.<p/>FOTO: JAN M. LILLEBØ