• Det passer bra, sa Erling Gjelsvik da vi ringte for å invitere oss selv på en visitt i hans dikterhule. - Eg har nettopp ryddet.

Hva kommer det av at man så lett bruker uttrykket «dikterhule»? Ser man for seg noen som har gravet seg inn i et isolert mørke?

Det passer ikke i dette tilfellet. Verken det med isolasjonen eller mørket. Knapt noe kontor i Bergen kan ha så mye vindusflater i forhold til veggflatene som Gjelsviks forfatter-krypinn ovenfor Lille Øvregate.

Ryddet med ny hylle

Ryddet, sa han. Det viser seg å bety at han har kjøpt ny bokhylle — som ikke fikk plass på kontoret, men like utenfor. Fylt stort sett med bergensiana i tillegg til noe sagalitteratur og norgeshistorie.

— Det gikk jo ikkje lenger. Eg hadde bøker i stabler på gulvet. Har hatt som forsett at hver gang det kom en ny bok inn i huset, skulle en gammel ut - men det går jo ikkje, vet du.

Vi vet det.

Knøttekontor

Det er for øvrig ikke så mye som får plass på Gjelsviks kontor. Vi vil anslå gulvarealet til sånn ca. halvannen kvadratmeter under skråtaket.

— Vi kjøpte dette huset i 1984, og først hadde eg kontor i kjelleren der eg satt og skrev og røkte snadde. Det gikk ikkje. «Enten må du slutte å røke eller så må du flytte på loftet.» sa Ruth.

Han sluttet å røke. Men flyttet likevel på loftet. Familien, som består av Erling, Ruth og tre barn, har pusset opp huset nedenfra. Og husherren fikk kontor med utmerket utsikt og takterrasse.

Sitter ute

— Eg ser fem kirker herfra, og det er beroligende for en bergensk ateist. Dessuten klarer eg ikkje å sitte inne når det er sol, men då kan eg sette meg ut på terrassen med pc-en.

— Og så må det jo bli temmelig varmt på kontoret med alle de vinduene ut mot solen?

Da ler Gjelsvik.

— Det er sjelden sollyset i Bergen er nokke problem. Her får vi arbeidsdager istedenfor. Har aldri skjønt de som reiser til sørlige land for å jobbe i fred - eg har prøvet det, og det funket ikkje.

Latin og minstesatser

Mens verten er en etasje nede for å lage kaffe, tar vi kontoret nærmere i øyesyn. Et smalt arkivskap har skuffene dekorert med fotografier (av blant andre Ernest Hemingway), barnetegninger og en liste over Norsk Forfattersentrums minstesatser pr. 1/3 2003. På siden av skapet henger en forførerisk plakatdame med inviterende blikk og tatovert rose og en utringning i fare for å forsvinne bak en stabel av Verdenslitteraturen - med viseboken Den Nystemte på toppen. Vi tror ikke det er bevisst prioritering.

I en hylle i den innerste kroken står både Gamalnorsk ordbok og latinsk ordbok - Gjelsvik tok i sin tid latinlinjen på Katten, må vite, russekullet 1968. Og uansett er en latinsk ordbok god å ha.

Støttes av munker

— Er det noe du må ha på kontoret?

— Mja ... Eg har alltid hatt hjemmekontor, så det er jo ikkje snakk om nokke hjem borte fra hjemmet. Men det som hører til, er to ting eg arvet etter min bestefar: bokstøttene med lesende munker (de støtter blant annet Norsk Riksmålsordbok) og en liten modell av «Santa Maria». Og så en amerikansk julepynt vi fikk for nokken år siden.

Han dingler en mini-Remington skrivemaskin - «plast, selvfølgelig» - av den gamle, høyreiste sorten foran oss. Den kommer på treet hver jul, men så er det opp igjen på kontoret.

Tyr til dusjen

Erling Gjelsvik jobber i det han kaller «svære drag», og det kan i perioder være tungt for familien, er han klar over. Men han trives med hjemmekontor. Det har flere praktiske fordeler.

— For eksempel får eg alltid mine beste ideer i dusjen. Greit å ha kort vei når eg er tom for ideer.

Dikterhuler er ikke lenger hva de en gang var.

<b>LOFTSKAMMER: </b>Det er ikke store plassen Erling Gjelsvik har under skråtaket...
<b>MED UTEPLASS: </b>... til gjengjeld har han en terrasse han kan bruke til skriveplass. Med god bergensk utsikt.<br/> FOTO: KNUT STRAND