KRISTINE HOLMELID kristine.holmelid@bergens-tidende.noFor få studenter satser på en forskerkarriere etter endt medisinstudium. Og om noen få år er de fleste norske leger i hele professorstillinger pensjonister.Nå går de fire universitetene sammen om å øke rekrutteringen til medisinsk forskning.— I dag går utviklingen innen medisinsk og biologisk forskning svært raskt, og Norge henger etter. Vi trenger både mer og bedre forskning, sier prodekanus for forskning ved Universitetet i Bergen (UiB), professor Nils Erik Gilhus til Bergens Tidende. 53 forskerstudenter Planen er at forskerlinjen skal opprettes fra neste år. Hvis alt går etter planen kan 15 medisinstudenter begynne på forskerlinjen i Bergen høsten 2002.Til sammen blir det opprettet 53 studieplasser for medisinske forskere ved de fire norske universitetene. Ennå gjenstår den formelle godkjenningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Et tillegg til utdanning Forskerlinjen skal ikke være et alternativ til det ordinære medisinstudiet. Etter to år på medisin får studentene tilbud om forskerlinjen som en tilleggsutdanning, skriver universitetsavisen På Høyden. Det første året går parallelt med medisinstudiet, mens det andre året innebærer forskning på heltid.- Studentene skal knyttes til de etablerte forskningsmiljøene. Først vil de gjennomgå en aspiranttid der de vil få innblikk i ulike miljøer. Etter hvert vil de få mulighet til å spesialisere seg, sier professor Gilhus. - Tøft løp Stipend skal lokke studentene til å ta første året på forskerlinjen ved siden av det ordinære studiet.- Det kan bli et tøft løp. Men mange studenter har likevel jobb ved siden av studiet. Meningen er at stipendet skal gjøre det attraktivt å forske istedenfor, sier professoren.Han har inntrykk av at forskerne er positive.- Nye unge forskere vil vitalisere miljøene. Jeg har også fått positiv respons fra studentene, sier professor Gilhus.