Ragnhild Stolt-Nielsen (H) stilte på sitt første bystyremøte som byrådsleder i går, og slapp unna uten å si noe fra talerstolen.

- Jeg har flinke fagbyråder som kan sine områder. Da er det naturlig å la dem svare på spørsmålene, sier Stolt-Nielsen.

Men én sak må byrådslederen stå til rette for, som den øverste ansvarlige i kommunen: siktelsen mot en mellomleder i kommunen som skal ha underslått fem-seks millioner kroner over en periode på ti år.

Jeg har flinke fagbyråder som kan sine områder

Ragnhild Stolt-Nielsen (H), byrådsleder

- Jeg var parat til å svare på spørsmål om den saken, dersom det hadde kommet. Men det gjorde det ikke, noe som trolig skyldes at vi redegjorde for den for partienes gruppeledere i Forretningsutvalget tirsdag, sier Stolt-Nielsen.

Mellomlederen ble forrige uke avskjediget og politianmeldt. En gruppe ledet av kommunaldirektør Robert Rastad jobber nå med å finne ut omfanget av det mistenkte underslaget, og detaljene rundt det. Verken Rastad eller Stolt-Nielsen ønsker å gi flere detaljer nå.

- Vi må få fakta på bordet, og passe på at vi ikke går i veien for politiets etterforskning, sier Stolt-Nielsen.

- Hvorfor gikk ikke alarmen?

Gruppeleder Harald Schjelderup (Ap) forsikrer at han vil kreve en redegjørelse fra byrådet om denne saken.

- Det vi ikke har fått svar på, er hvorfor alarmen ikke gikk i løpet av de ti årene dette skal ha pågått, sier han.

Mellomlederen skal ha sendt ut regninger på vegne av kommunen til en rekke idrettslag, men påført et kontonummer til en konto han selv hadde tilgang til. I snitt skal han ha lurt kommunen for rundt en halv million kroner årlig på den måten. Brann er blant idrettslagene som i god tro har betalt penger til mannens konto, for å betale for avtalte vedlikeholdstjenester på Brann Stadion.

- Men dette er jo penger som kommunen hadde en avtale om å få inn. Hvorfor er det ingen som reagerer når pengene ikke dukker opp? Her har rutinene sviktet, sier Schjelderup.

Han mener det er to mulige forklaringer, som begge er dystre for kommunen:

- Enten er denne manglende kontrollen en praksis som er gjennomgående i hele kommunen. Da er det alarmerende. Eller så er det ulik praksis i de ulike avdelingene. Det er også urovekkende, sier Aps gruppeleder.

Opprør mot Høyre

En annen vanskelig sak for byråds-lederen de neste årene, blir debatten om hvor en ny godshavn skal plasseres. Byrådet har flere ganger slått fast at de ønsker godshavnen ut av sentrum, og helst til Flesland.

Det har satt i gang et opprør i boligstrøkene langs Raunefjorden, som tradisjonelt har vært kjerneland for Høyre.

I går var galleriet fullt av sinte beboere, fordi bystyret skulle behandle en strategiplan for sjøfartsbyen i Bergen. Og i den var det én setning som fikk Flesland-folket til å se rødt:

«Bergen kommune bør arbeide for etablering av ny inter-modal havn på Flesland».

- Denne saken er ikke en endelig avgjørelse for plassering av havnen. Det er det fylkestinget som avgjør, men bystyret bør kunne si hvilke ambisjoner vi har, sa Charlotte Spurkeland (H).

Skepsis i egne rekker

Opposisjonen mente derimot at man skulle vente med å ta stilling til nøyaktig plassering av godshavnen.

Selv om byrådspartiene stemte for strategiplanen slik den forelå, uttrykte flere også derfra skepsis til Flesland-plasseringen.- Nå snakker vi egentlig om store eksisterende boligområder på Sletten, Mynteviken og Espeland. Det er noe annet enn det vi har snakket om tidligere. Vi må vite hva vi vedtar, advarte Trygve Birkeland (KrF).