Først kommer en brumling, den vokser i styrke, så rister det. Skikkelig kraftig. Det klaprer og smeller i dørene. Vi rister med. Som i et jordskjelv. Så dør det hen. Det hele er over på fem sekunder.

Vi er i Kjellersmuget 20, bare et steinkast unna tunnelmunningen til Klostergarasjen. Dette er hverdagen til familien Rugaard og har vært det siden sprengningen i Klostergarasjen startet i september i fjor. Ennå må de leve med fire-fem slike skjelv om dagen, fra sjutiden om morgenen til like før kl. 22.00.

— Anleggsledelsen sier til oss at vi ikke skal merke noe til det lenger, siden de er kommet så langt inn i fjellet, sier Heinie Rugaard.

Men at det merkes, er hevet over enhver tvil. På Geovitenskapelig institutt ved Universitetet i Bergen kan de lese av sprengningene på seismografiske målinger.

— Vi registrerer sprengningene til 0,3 på Richters skala, forteller professor Jens Havskov på Geovitenskapelig institutt. - På målingene kan vi se at det er serieladninger med flere sprengninger etter hverandre i fire-fem sekunder.

Pipen har fått sprekker etter at arbeidet med Klostergarasjen tok til, hevder Rugaard og viser oss bilder av tydelige sprekker i murpussen.

— Vi ser at det forverrer seg hele tiden, skyter Gro Vigdis Rugaard inn.

— Sprengningene er en skikkelig påkjenning for både huset og oss som bor her, sier Heinie Rugaard.

Han ønsker ikke stopp i arbeidet med Klostergarasjen, men ber pent om at ladningenes styrke reduseres og at tunnelmunningen dekkes til for å dempe trykkbølgen. Da BT tok kontakt med anleggsledelsen til Veidekke som utfører arbeidet i Klostergarasjen, ønsket de ikke å kommentere saken.