— Jeg opplevde en mur hos barnevernet da vi sendte bekymringsmelding etter bruddskadene til den to år gamle gutten, sier Engesæter.

Overlegen ved barneortopedisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, mente skadene var så alvorlige at det var grunn til å koble inn barnevernet. Ikke minst for at de skulle se til dagmammaens egne barn, og de hun eventuelt passet på.

— Jeg opplevde å bli sendt fra den ene til den andre uten at noen virket spesielt interessert.

— Hvorfor ringte du ikke politiet når det var så tydelig at det var brukt vold mot gutten?

— Våre rutiner er at vi ringer barnevernet. De er de som har ansvar for å melde fra videre til politiet, sier Engesæter.

Når denne varslingen åpenbart ikke fungerer, ser Engesæter behov for endringer.

— Nå har jeg kommet til at vi heretter vil ringe barnevernsvakten hos politiet. Da når vi enklere frem i de sakene hvor det er nødvendig å koble inn politiet, sier Engesæter.

Han forsvarer at sykehuset avholdt et møte med foreldrene og dagmammaen.

— Det var viktig å få frem hva som kunne ha forårsaket benbruddene. Da det ikke kom frem nye opplysninger på møtet, skjønte vi at dagmammaens forklaring ikke stemte, sier Engesæter.

Han sier at helsevesenet må ta sin del av ansvaret for at ikke mer vold mot barn blir avdekket. Bedre og mindre byråkratiske varslingsrutiner mellom etatene, er ett virkemiddel, tror Engesæter.