MARIT HOLM

Krigsminnesmerket står sentralt i en rettssak som begynner i dag, mellom restauranthuset Ricks og staten.

Finckelsen, som satt 18 døgn hos Gestapo i Veiten 3, har vært motstander av minnesmerket siden det ble satt opp i 1990. Han befant seg på nabocellen da Finn Blytt kastet seg ut fra femte etasje. Blytt visste at han ikke ville klare mer tortur, og kunne komme til å røpe andre. Finckelsen satt senere fengslet i Møllergaten 19 i Oslo, og overlevde fordi freden kom før tyskerne rakk å fullbyrde dødsdommen hans.

Den gamle motstandsmannen er blitt skrøpeligere med årene, men hodet er klart og engasjementet brennende.

— Rett etter krigen ble enige om at vi ikke ville ha noe minnesmerke over djevelskapen. Og vi ville i hvert fall ikke ha noe utvendig, som kunne bli en «tissekrok» for byens natteranglere, sier Leif J. Finckelsen til Bergens Tidende.

Skrev brev til bystyret

Det var Bergens Forsvarsforening som i 1990 fikk satt opp krigsminnesmerket på Rotunden utenfor bygget som i dag huser nattklubben Ricks. Finckelsen talte forsvarsforeningen midt imot, og skrev brev til daværende hovedutvalg for fritid, kirke og kultur, samt til bystyret. Han tryglet om at planene om å sette opp monumentet i Veiten 3 måtte forkastes, men ble ikke hørt.

I mars i år engasjerer han seg i saken igjen, og skriver et følelsesladet brev til Bergen Næringsråd. En kopi av brevet går til ordfører Herman Friele.

Rettssak i dag

I dag går startskuddet for rettssaken mellom restauranthuset Ricks og staten, og her spiller krigsminnesmerket en sentral rolle.

Ricks ønsker nemlig å sette opp et glassbygg, og ha uteservering på Rotunden. Planen ble godkjent i komité for miljø, byutvikling og tekniske tjenester i april 2003. Bergens Forsvarsforening klaget saken inn til fylkesmannen, som tok klagen til følge. Det er dette vedtaket Ricks nå går til sak for å få opphevet.

Bergens Forsvarsforening mener at et tilbygg til Ricks vil krenke minneplassen over Gestapos ofre. Men Leif J. Finckelsen, som i dag er 100 prosent krigsinvalid, mener altså at selve minnesmerket er en krenkelse av ham selv og hans døde kamerater.

Bredt sammensatt komité

Det var Bergen Håndverker- & Industriforening (BH&IF) som bygget Veiten 3. Finckelsens far, som drev urmakerforretning i Nygårdsgaten, var formann i byggekomiteen. Bygget var nesten ferdig da krigen kom, og lokalene ble rekvirert av Gestapo.

Spørsmålet om det skulle være et minnesmerke over Gestapos ofre kom opp rett etter krigen. På et stort møte der BH&IFs avdelinger var representert, ble det utnevnt en komité som skulle utrede spørsmålet. Leif J. Finckelsen ledet denne komiteen.

— Tyngst veide synspunktene til de etterlatte, deriblant Finn Blytts bror Bjørn. Mange motsatte seg enhver form for markering, men vi ble enige om å ha noe lite og diskret. Det ble laget en liten, rund plakett, som ble hengt opp i inngangspartiet, forteller Finckelsen.

Om lag 25 år senere ble det igjen satt ned en komité, for å vurdere saken på nytt. Også i denne komiteen var Finckelsen med, sammen med blant andre Frantz Mjellem. Igjen ble konklusjonen at man respekterte de klare standpunktene til dem som hadde sittet i Gestapos klør.

Mener livet må gå videre

Det burde også Bergens Forsvarsforening ha gjort, mener Leif J. Finckelsen.

— Ønskene til dem som hadde sittet som fanger i huset, og mistet sine kjære, burde blitt respektert. Skulle det først reises en bauta over de falne, burde denne vært plassert i verdige omgivelser, på et sted som egner seg for ettertanke og meditasjon. Det passer seg ikke å ha en minnestein midt i et travelt bysentrum, mener Finckelsen.

— Er du ikke redd for at nye generasjoner skal bli historieløse, og glemme kampen for fred og frihet?

— At man lærer av historien, er bare en floskel. Når sistemann av min generasjon ligger med nesen i været, bør krigens grusomheter være gjemt og glemt. Livet må gå videre, mener Leif J. Finckelsen.

OMSTRIDT: Dette minnesmerket vil Leif J. Finckelsen ha flyttet. Minnesmerket står også sentralt i rettssaken som begynner i dag. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
REAGERER: Fra sitt idylliske hjem like ved Lillesand har Leif J. Finckelsen fortsatt sterke synspunkter på det som skjer i Bergen. - To ganger ble det satt ned en komité som vurderte om det skulle settes opp et minnesmerke over Gestapos ofre utenfor Veiten 3. Begge gangene valgte man å respektere de som satt fanget der, og som motsatte seg en slik markering, sier den tidligere urmakeren og motstandsmannen. <br/>Foto: HELGE SKODVIN