Jaime Espantaleón,

jurist i Norwaco

PARTIET VENSTRE ba om en reform av åndsverklovgivning på sitt landsmøte 14. april i år. Utgangspunktet for dette forslaget var å modernisere «utløpte» opphavsrettslige bestemmelser, og et ønske om å føre kulturen nærmere allmennheten ved å gjøre denne gratis. Et av forslagene til partiet var blant annet en fri deling av verk på internett, mot en kompensasjon for opphavsmenn. En slik endring vil kreve en endring av lovgivningen i de internasjonale, regionale og nasjonale fora.

Opphavsrett er et av de mest universelle rettsområdene vi har i dag. Som følge av flere hundre års samarbeid mellom opphavsmenn på tvers av landgrenser har man et omfattende internasjonalt og regionalt regelverk som er blitt inkorporert i åndsverkloven. Før en diskusjon kan innledes på Stortinget, vil Venstre derfor måtte hente bred støtte både nasjonalt og internasjonalt.

FORSLAGET OM GRATIS fildeling følger logikken i romersk tenkning, «traditio brevi manu». Den som erverver eller er i besittelse av en ting, eier den. Det er naturlig å tenke at når vi har kjøpt en løsøreting, for eksempel en frukt, så har vi frihet til å dele den med hvem vi vil. Dette fordi vi eier frukten. I noen tilfeller deler man med ukjente personer, til gjengjeld får man en anerkjennelse og det forutsetter at delingshandling er offentlig.

Internettbrukere deler derimot musikk, film og software og mener det er helt uklanderlig fordi de tror de eier verket, og derfor kan gjøre hva de vil med deres eiendeler.

I en svensk undersøkelse utført blant 321 brukere av fildelingsprogrammet Direct Connect, fant Sandra Perkins-Svensson ved Lunds Universitetet at kun cirka 12 prosent av dem som svarte, med en gjennomsnittsalder av 26 år, forsto forskjellen mellom lovlig og ulovlig fildeling. 60,7 prosent svarte at fildeling ikke var piratkopiering og 70, 2 prosent anså det moralsk rett å dele.

I Norge utførte Eniro i 2006 en undersøkelse blant 2.000 brukere av den norske nettportalen SOL.no. Denne viste at 80 prosent av nordmenn velger å fildele fremfor å betale for musikken de laster ned.

BRUKERNE OPPNÅR «quid pro quo» (betaling mot ytelse)— fordeler ved å logge seg på Peer-to-Peer (p2p) nettverk, som Kazaa, Emule, BitTorrent og en rekke andre. Fildelere tilfører nettverket mer kapasitet og en raskere nedlastingshastighet, samtidig blir flere og forskjellige verk tilgjengelige gratis.

Professor Ramon Casadesus-Masanell, ved Harvard Business School har skrevet en rapport med tittel «Peer-to-Peer File Sharing and the Market for Digital Information Goods». Han viser at 65 prosent av internett-trafikken er innhold som deles i p2p nettverk.

Rettighetshavere til musikk og audiovisuelle verk har med dagens regler ikke noen effektive mekanismer som beskytter deres rettigheter vis-à-vis p2p nettverk. De kan velge å straffeforfølge brukerne av fildelingstjenestene, men etter loven må fornærmede opphavsmann bevise at fildelerne kjente til at nedlastingen kommer fra en ulovlig kilde.

PROBLEMET MED FILDELING har vært behandlet i flere land med varierende suksess. I Sverige valgte myndighetene å forby websiden «Pirate Bay» som bruker BitTorrent. Resultatet var at nettsiden flagget ut til Nederland, og forsatte tjenesten derfra.

En annen løsning kan være å pålegge internett og vertstjenesteleverandører å kontrollere alt innhold som sirkulerer gjennom deres nettverk, og stanse materiell som er beskyttet.

Norges E-handelslov som følger EUs E-handelsdirektiv fritar overførings-, tilgangs-, lagrings,- og mellomlagringstjenester for kontrollansvaret. Denne type overvåking lar seg gjennomføre. De fleste lokale eller nasjonale tjenesteleverandører, også kjent som ISP yter elektronisk kommunikasjon utstyrt med teknikker som identifiserer brukernes internettatferd. Leverandøren kan også kartlegge hvilke verk som overføres på nettverket. Verkene kan utstyres med vannmerker, det vil si usynlige etiketter eller spesielle DRMs som forenkler oppsporingen av verkene. Dermed kan de hindre opplasting og nedlasting av verk med immaterielle rettigheter og ikke skade opphavsmennenes interesser.

Direktøren til det populære Google-eide nettstedet YouTube, Eric Schmidt, har nylig avslørt at selskapet skal innføre et filtreringssystem med navnet «Claim your Content» for å forhindre at brukerne legger ut opphavsrettslig beskyttet materiell på nettet. Elektronikkselskapene Philips og Dolby jobber med å utvikle en DRM som skal muliggjøre og spore tv-signalene og unngå at uvedkommende tar signalene opp og videresender dem til publikum.

Et tredje alternativ er å legalisere gratis fildeling på p2p nettverk og kompensere opphavsmennene for tapte inntekter.

DET FINNES I DAG kompensasjonsordninger i de fleste land i Europa som avveier opphavsmennenes legitime rettigheter og allmennhetens interesse for adgangen til kulturarv. Lovgiveren har ansett det som rettferdig å gripe inn i eneretten rettighetshavere har til sine åndsverk og tillate kopiering av verk til privat bruk.

I Norge tildeles det i dag en kollektiv kompensasjon for privat bruk av «videogrammer og fonogrammer» og en individuell kompensasjon for privatkopiering av lydopptak og filmverk. Spørsmålet er om en slik ordning kan anvendes i tilfelle av fildeling. Formålet med privatkopieringssystemet er å tillate spredning av verk i den private sfæren, i en redusert sirkel av nære personer.

I motsetning sprer Internettbrukere verk til hele verden ved å dele filer med andre på p2p nettverk. En bevilgning som kompenserer for gratis alminnelig fremstilling av verk på internett vil i tillegg måtte være i en størrelsesorden på flere milliarder kroner.

DELING AV FILER på internett innebærer flere handlinger som faller innenfor råderettsområdet til skaperen av et åndsverk; fremstilling, tilgjengeliggjøring og spredning av verk. Forslaget fra Venstre vil føre til endringer i flere bestemmelser i åndsverkloven, og Norge vil som en konsekvens handle i strid med sine internasjonale forpliktelser.

Vi har også mulighet til å unnlate å regulere fildeling for markedet har sine egne utjevningsmekanismer. Mange p2p nettverk som Kazaa, Gnutella, Napster og BitTorrent har inngått uttrykkelige og stilltiende forlik med film- og musikkindustrien, og har begynt å selge verk til sine brukere. Uoverensstemmelsene kan også løses mellom dem via domstolene.

Forfattere, utøvere, produsenter, kringkastere og politikere må selv vurdere om det er hensiktsmessig å straffe fildelerne som man gjør i USA, og konsekvensene av å legalisere gratis fildelingen.

INTERNETTBRUKERE deler musikk, film og software og mener det er helt uklanderlig fordi de tror de eier verket, skriver innsenderen. Arkivfoto: Jan M. Lillebø