Lisbeth Iversen (KrF) og resten av byrådet ville «speilvende» markedsføringsloven, slik at uadressert post bare kan leveres til husstander som aktivt sier ja takk til reklame.

Hun fikk det ikke som hun ville da markedsføringsloven ble endret i sommer. I stedet videreførte regjeringen den gamle ordningen der man aktivt må si nei. Den eneste endringen er at man nå også kan reservere seg mot gratisaviser med et eget klistremerke.

Tonnevis med brosjyrer

Tirsdag sendte Barne— og likestillingsdepartementet ut en informasjonsbrosjyre om endringen til alle norske kommuner. De oppfordrer kommunene til å levere ut brosjyren til alle husstander sammen med nei takk-klistremerker.

Denne informasjonen utgjør alene flere titalls tonn uadressert post, kanskje flere hundre tonn hvis Barne- og likestillingsdepartementet får oppfylt sitt ønske om at den skal sendes til alle husstander i landet.

— Det er et paradoks at man skal sende ut en brosjyre sammen med all annen uadressert post, for å informere om noe de fleste kjenner til fra før. Og slike klistremerker har folk hatt i årevis, sier Lisbeth Iversen.

Hun lover at kommunen skal følge regjeringens oppfordring, selv om hun synes det knapt nok er et plaster på såret i forhold til det hun og Bergen kommune ønsket seg.

— Men det er et stjerneeksempel på byråkrati og dårlig forvaltning av papirressursene, sier hun.

— Går i bosset Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender er også skuffet over at betingelsene i markedsføringsloven ikke ble endret. Han synes brosjyren og klistremerkene er en dårlig erstatning.

— Det blir nesten litt patetisk. Jeg tror det samme skjer med denne brosjyren som med all annen reklame, det blir bare kastet, sier han.

Hermstad og Framtiden i våre hender støttet Bergen Kommunes ønske om en «speilvending» av markedsføringsloven.

— Det er veldig uheldig at myndighetene ikke tør å innføre endringen. Vi burde klare oss uten all denne papirreklamen, det er så mange andre måter å nå ut til forbrukerne på, sier han.

Vil gi bøter Lisbeth Iversen etterlyser også sanksjonsmuligheter slik at kommunen kan ilegge gebyrer når som leverer ut uadressert reklame, selv til husstander som har merket postkassene med «Nei takk».

— I dag har vi ikke uten videre mulighet til å gi bøter eller gebyrer. Vi har en stor utfordring når det gjelder kataloger og annet avfall som blir liggende i oppganger og i gatene, sier hun.

Iversen har imidlertid ikke gitt opp å få snudd loven.

— Jeg håper regjeringen ikke har lagt saken helt død. Kommune-Norge ønsker å endre loven, så det får vi jobbe videre med, sier hun.

Burde markedsføringsloven blitt «speilvendt» slik at bare de som aktivt sier ja takk får reklame? Diskuter saken i kommentarfeltet.

BROSJYRE: Denne brosjyren vil Barne- og likestillingsdepartementet sende ut til alle norske husstander.