5. august 2004: I Lille Øvregate, midt i Bergen sentrum, brenner et solstudio ned. To jenter, innesperret i solarier, er sekunder fra å omkomme.

Siden trehuset ikke brukte fyringsanlegg, hadde ikke brannvesenet kontrollert bygget. De visste ikke hvilken brannfare huset utgjorde.

Kort tid etter startet Bergen brannvesen med særlige tilsyn i områdene med tettest trehusbebyggelse.

— Disse områdene er jo byens sjel, sier byantikvar Siri Myrvoll.

Nordnes, Sandviken, Skuteviken og Vågsbunnen er, sammen med åtte andre soner, definert som særlige brannsmitteområder.

Les også:

Finner ulovligheter i hvert sjette hus

Flere brannfeller enn vanlig

Her er det Bergen brannvesen og Bergen kommune sammen har gått tilsyn. 650 eiendommer er kontrollert de siste fire årene.

I denne perioden har de funnet avvik fra brannforskriftene ved 204 av dem. 54 blir karakterisert som særlig alvorlige. Byggesaksavdelingen har i tillegg funnet bygningsfeil i 137 av bygningene.

Til sammen utgjør det feil og mangler i en tredjedel av de besøkte trehusene.

— Paradoksalt nok oppdager vi flere avvik per tilsyn i disse områdene enn vanlig. Det er til ettertanke, sier feiermester Per Skarsvåg i Bergen brannvesen.

Det er de gamle syndene som går igjen: Manglende rømningsveier og varslingsapparater. BT skrev forrige uke om hvordan brannvesenet i 2008 hadde oppdaget hundrevis av hus uten rømningsveier over hele Bergen.

Årsakene til at brannvesenet nå finner flere brudd i smitteområdene, har med kontrollhyppighet å gjøre, tror Skarsvåg.

— De vanlige tilsynene våre skjer i hus vi har besøkt i alle år. At vi er til stede, gjør at folk tenker seg om. Men her er det hus vi aldri har vært i før, sier Skarsvåg.

Fyrer likevel

Etter brannen i Lille Øvregate i 2004, fikk Bergen, som en av ytterst få steder i landet, en egen, lokal brannforskrift.

— Dette er for de såkalte gråsonebyggene, de som ellers kunne havnet utenfor dem som skal ha tilsyn, sier Trond Grindheim, leder for tilsynstjenesten i Bergen brannvesen.

Til nå har brannvesenet og kommunen gjort seg ferdig med tre fjerdedeler av bygningene i de 12 sonene. Noen få har ført til umiddelbar boforbud. Sist vår besøkte brannvesenet et tørkeloft som hadde blitt innredet som soverom. Det hadde både TV og en egen ovn plassert opp mot sengen.

— Men rommet manglet alt av rømningsveier, sier Skarsvåg.

Et annet hyppig problem er skorsteiner som aldri blir feiet.

— Vi har oppdaget at i ti prosent av tilfellene har demonterte fyringsanlegg blitt tatt i bruk igjen. Uten at vi har fått melding, sier feiermester Skarsvåg.

— Da følger ikke eierne opp som de skal, sier tilsynsmester Grindheim.

Skjøteledning under teppet

Manglende kunnskap, hus oppsplittet i mange leiligheter og påfølgende ansvarsfraskrivelse. Det tror byantikvar Siri Myrvoll er hovedgrunnene til de mange brannfellene.

— Bergen er en av Nordens største trehusbyer. Det er en spesiell, tett trehusbebyggelse, som er verneverdig av høyeste klasse. Dette er særtrekk vi gjerne vil beholde, sier Myrvoll.

Tett bebyggelse og manglende brannvegger gjør områdene mer utsatte enn andre, mener hun. Det viktigste hjelpemiddelet er å gjøre beboere mer bevisste.

  • Det finnes mye folk ikke tenker over. Bare ta min mor: Hun var absolutt bevisst på brannfaren. Likevel hadde hun de rareste installasjoner av skjøteledninger gjemt under tepper, sier Myrvoll.

Moren tenkte ikke over at brannfaren også gjaldt der, tror hun.

— Og slik har nok mange det. Mye kan gjøres hjemme.

Silje Katrine Robinson