• Selv om det foreløpig er sprunget ut få nye arbeidsplasser har arbeidet i forskningsmiljøene i Bergen gitt store gevinster hos olje— og oppdrettsindustri.
  • Et høykostland som Norge har ikke noe annet valg enn å satse tungt på forskning. Men de næringene som teller i dag, vil være viktige også om 10-15 år.

Å oppdage tykktarmskreft tidlig kan redde svært mange som får den fryktete sykdommen. Det er slike diagnoser Linda Espetvedt driver med.

For tre måneder siden lokket det bittelille firmaet Genefec bioingeniøren Espetvedt over fra Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland sykehus.

Nå sitter hun i Genefecs laboratorium på Høyteknologisenteret i Bergen og leter etter arvestoff som kan påvise tykktarmskreft syv til fem år før kreften bryter ut i en svulst.

Ved å oppdage kreften så tidlig kan cirka 90 prosent av dem som er syke bli friske, mot rundt 50 prosent i dag.

Etter flere års forskning og utvikling ble diagnosemetoden lagt ut for salg i det norske markedet fjor.

Nå står lansering i Sverige for tur, deretter resten av Europa. Genefec er en avlegger av forskningsmiljøet i Bergen og er midt i spranget fra forskning til forretning.

Inspirasjon

— Hvis vi lykkes så vil vi være en inspirasjon for andre, sier administrerende direktør Christan Horn i Novel Diagnostics, selskapet som eier Genefec.

Horn, som er utdanne økonom ble medeier og styremedlem i et annet diagnoseselskap, Plasmacute, i 1996. Da Plasmacute og Genefec ble slått sammen og samlet under paraplyen til Novel Diagnostics, fulgte Horn med videre.

Han mener det er mulig å bygge på det medisinske og biologiske forskningsmiljøet i Bergen.

— Jeg vil påstå at det er mulig å lykkes på dette området. Hvis dette blir en suksess så avler det interesse, og det tror jeg er en viktig faktor for regionen, sier han.

Billig og enkelt

Poenget med Genefecs diagnosemetode er å oppdage kreften tidlig. I tillegg er metoden relativ enkelt og billig for pasienten.

Analysen baserer seg på avføringsprøver, som behandles for å utvinne DNA (arvestoff) fra pasienten. Arvestoffet blir i sin tur analysert for å finne tegn til kreft.

Laboratoriesjef Thomas Aloysius tenker allerede på neste skritt. Dagens metode avslører ikke alle gener som gir signaler om at kreft er i ferd med å utvikle seg.

— Vi vil utvide repertoaret til andre gener som er involvert i tykktarmskreft, sier Aloysius.

Genefec er først ute med den nye diagnosemetoden. Men konkurransen om å gjøre forretning på forskning er hard.

Et amerikansk selskap arbeider med en tilsvarende metode.

Pengemangel

Ti år etter at diagnosemetoden er oppdaget er fortsatt Genefec bare i sin spede begynnelse.

Veien fra forskning og forretning er lang, og tung å finansiere.

Et budskap som går igjen fra bedriften på Høyteknologisenter er dette: Det store problemet er å finansiere utvikling fra et forskningsresultatet ligger på bordet og frem til ideen er testet og utprøvd til et produkt som kan selges og sikre fortjeneste.

— Det ligger ikke noen form for støtte, i hver fall ikke fra det offentlige i denne fasen. Det paradoksale for meg er at når teknologien er kommet så langt at den har bevist å virke, og står klar for en internasjonalisering, så er behovet for kapital større, risikoen mindre, men kapitaltilgangen ofte dårligere, sier Horn.

Han berømmer investeringsfondene Såkorn Invest og Sarsia, der Universitet og private investor i Bergen er blant eierne.

— Uten dem hadde dette her vært veldig vanskelig, sier Horn.

I SPRANGET: Linda Espetvedt hos Genefec i ferd med å analysere prøver på jakt etter spor som kan avsløre tykktarmskreft mye tidligere enn dagens metoder. Genefecs diagnose har vært solgt i det norsk markedet i ett år. Nå står Sverige og resten av Europa for tur.<br/>Foto: ØRJAN DEISZ