Legen Daniel Cornelius Danielssen (1815— 1894) var overlege på leprahospitalene i byen. Allerede fra 1840-årene begynte han å obdusere pasienter som var døde av spedalskhet. Han laget også mikroskopiske snitt og viste hvordan cellene i spedalske sår var forandret ved sykdommen. Danielssen var også den første som fant den såkalte «spisecellen», en type store, hvite blodlegemer som spiser og fordøyer basiller. Men han visste ikke sikkert hva det var, og overfor ekspertisen i Europa måtte han gi opp teoriene sine. Siden fikk andre æren for å ha oppdaget disse cellene. UiBs Daniel Danielssens hus på Årstadvollen er oppkalt etter ham. Arkivfoto

doc5yie1kcntiding0ungr.jpg

Legen Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841— 1912) fant i 1873 bakterien som forårsaker lepra. Han arbeidet på leprahospitalene i Bergen og fikk penger av et legat til å kjøpe et av datidens beste mikroskop. Oppdagelsen gjorde Hansen verdensberømt, og i flere land kaller man lepra for Hansens sykdom. Armauer Hansens hus, administrasjonen for det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB, er oppkalt etter ham. I Lepramuseet på Sankt Jørgens Hospital i Bergen sentrum er det en fast utstilling om hans arbeider. Arkivfoto

123318.jpg

Polarforskeren Fridtjof Nansen (1861— 1930) arbeidet som nyutdannet zoolog ved Bergens Museum i årene 1882- 1887. Han hadde nær kontakt med Danielssen, som den gangen også var leder for museet, og Armauer Hansen som satt i styret. Nansen fikk penger av faren for å kjøpe seg et godt mikroskop, og i doktoravhandlingen fra 1887 viser han med egne tegninger av mikroskopiske bilder hvordan nervesystemet utvikler seg under fosterlivet hos slimål. Han konkluderte også med at overføring av nerveimpulser gikk gjennom nervecellene. I dag regnes han derfor som en av de store pionérene innen nevroanatomi og nevrobiologi. Etter å ha forsvart doktoravhandlingen ved Universitetet i Oslo samme år, dro han på ekspedisjon over Grønland. Bildet er fra Bergen Museum i 1880-årene. Nansen arbeidet aldri mer i Bergen. Arkivfoto: Johan von der Fehr

Fig._4._KB_ved_mikrosk..jpg

Bakteriologen og immunologen Konrad Birkhaug (1892— 1980) var vokst opp i Sandviken, men utvandret siden til USA der han utdannet seg til lege. Han var den første som fant et antiserum mot den farlige hudsykdommen rosen (Erysipelas). Den skyldes bakterier av typen Streptokokker. Han var flere år ved Pasteurinstituttet i Paris og arbeidet som tuberkuloseforsker hos Albert Calmette, som sammen med Camille Guérin utviklet BCG-vaksinen. I 1936 kom han tilbake til Bergen og opprettet et laboratorium som produserte BCG-vaksine for hele Norge. Han gjorde viktige funn om tuberkelbasillene og immunitetsforhold, og mikroskopet var et viktig hjelpemiddel. Konrad Birkhaugs huspå Haukeland universitetssykehus er oppkalt etter ham. Arkivfoto: Privat/Ole Didrik Lærum