Den glade bergenser er opptatt av at Bergen må ta vare på sin kulturhistorie — også den som ligger i gatebelysningen.

Som for eksempel de gamle gasslyktene som for 125 år siden ble laget hos Wingaards Jernstøberier og Laxevaags Værk - eller før den tid importert fra England eller Danmark.

Ikke fritt for at han er litt forarget, på byens vegne.

— Altfor mange av de gamle, flotte lyktestolpene er forsvunnet i forbindelse med forskjellige fornyelsesprosesser etter krigen. Så sent som på 1970-tallet klarte Bergen å kvitte seg med de mest dekorative lampene som var montert i sentrale bystrøk og i parkene, sukker Wilson.

Og nevner steder som Vetrlidsallmenningen og Christies gate som strøk der store støpejernslamper er forsvunnet fra gatebildet.

For ikke å snakke om de ekstra høye, flotte elektriske buelampene på Ole Bulls plass, Vågsallmenningen og Dreggsallmenningen.

— Disse var rikt dekorert, blant annet med byvåpenet nederst på foten.

— Noe gikk til skraphandlere, mye ble også solgt til privat bruk, forteller han.

Mange forsvunnet

Ralph Wilson har i mange år vært opptatt av den historiske siden av gatebelysningen i Bergen. I sitt fotoarkiv har han bilder han selv tok av gasslyktene i Nygårdsparken i 1972.

— Det er disse lyktene som for lengst er erstattet av andre og nå ligger lagret hos BKK. I hvert fall en del av dem. Mange er forsvunnet på forskjellig vis. Jeg minnes at Bergen Lysverker i sin tid skrøt av at noen av lyktene var blitt eksportert til California. Som om det skulle være noe å være stolt av, sier han, og fnyser litt.

Heldigvis finnes det ennå en god del gamle lyktestolper og lykter intakt i Bergen.

For eksempel inne i borggården på hovedbrannstasjonen, i Muséhagen ved Historisk Museum, på Geofysisk Institutt, på St. Jørgens Hospitalkirke og på Rådstuplassen.

Også hele Haugeveien fra Klosteret til Nordnes har fått beholde sitt gamle lysmøblement slik det har stått fra rundt 1875.

— Men litt for lite vedlikeholdt, påpeker Wilson og pirker litt i rustflekkene på en av lyktene på Klosteret.

— Slik var det ikke i gamle dager, da gassverket var ansvarlig for vedlikeholdet, sier han og får litt frysninger av det matte pleksiglasset kommunen har forsynt de gamle lyktene med.

I gamle dager ble slike lykter dessuten både vasket og pusset ...

Parkens identitet

Om de gamle lyktene fra Nygårdsparken sier Wilson at de er en del av parkens og byens identitet.

Han foreslår derfor at de lyktestolpene som fremdeles eksisterer, de hos BKK, blir satt opp på et avgrenset område i parken.

— For eksempel kan de settes opp ved porten på nordsiden, den som vender ut mot Parkveien og Studentsenteret. Her finnes dessuten fremdeles de gamle lykteholderne på portstolpene, som var kombinerte lyktestolper. En slik montering kunne blitt skikkelig flott, mener Wilson.

I et brev til BKK skriver han at området da vil bli rigget historisk korrekt.

I et brev til Bergen kommune for en tid tilbake pekte han også på flere steder i bybildet hvor det fremdeles finnes gamle fundamenter for gasslykter.

I tillegg til Nygårdsparken er disse stedene hovedinngangen til Naturhistorisk Museum, Johanneskirketrappen og Teaterparken.

Tok dansk modell

Etter at Wilson selv begynte med import av danske og engelske lykter for noen år siden, ble han oppmerksom på en historisk pussighet - nemlig at den såkalte Bergenslykten, som ble laget ved Wingaards Jernstøberier og Laxevaag Værk, ikke er så bergensk som den ble utgitt for.

Det viser seg nemlig at denne lyktetypen stammer fra Danmark, opprinnelig fra Ribe Jernstøberi.

— I Bergen har man rett og slett annektert modellen og gitt den et nytt bergensk navn. Men hvem som gjorde det, og nøyaktig når det skjedde, har historien lagt sitt formildende skjær over, smiler Ralph Wilson.

BYHISTORIE: - De gamle lyktestolpene forteller byhistorie, sier Ralph Wilson og ber kommunen «møblere» Nygårdsparken med noen av lyktestolpene som en gang sto der. Dette bildet er tatt i Haugeveien, et strøk der de gamle lyktestolpene er tatt vare på.
Foto: Helge Skodvin