Tor Øyvind Westbye

Leder Bergen KrFU og midtøstenstudent

Som ungdomspolitiker havner man stadig borti diskusjoner i forskjellige sammenhenger. Man møter ofte lite opplyste syn i forskjellige saker, og ender opp i en situasjon der man forsøker å nyansere debatter som har gått ut på viddene. Spesielt er dette tilfellet i spørsmålene omkring konflikten i Midtøsten. Det er merkelig hvor mange nordmenn som har sentimentale sympatier med den ene eller andre part i konflikten med tanke på hvor langt unna Norge konflikten utspilles.

Vi har altså et sterkt folkelig engasjement for begge sider i konflikten. Vi har alt fra palestinaskjerf-kledde raddiser som deler ut «riv muren»-flyers, til «Israels Venner» blant stortingspolitikerne. Det er frustrerende å se hvor langt fra hverandre supporterne for de respektive parter står retorisk i Midtøstendebatten her i Norge. Som Tone Foss Aspevoll skriver i Klassekampen torsdag 13. juli, 2006, dras debatten ned i skyttergravene der man forsøker å slå hverandre i hodet med grove beskyldninger. Finn Graffs nazi-karikatur av Ehud Olmert i Dagbladet er et godt eksempel på det. Retorikken eskaleres, og avstanden mellom partene blir større.

Å forsøke å være nyansert ungdomspolitiker i denne debatten, er en schizofren opplevelse. Når man snakker med Israels sympatisører, blir man oppfattet som en sosialist og jødehater. Snakker man med venstresidens palestinaforkjempere er man plutselig kristenfundamentalist og «nyttig idiot for Israel». Det er frustrerende å bli satt i bås. Særlig når man kun ønsker å fremme en konstruktiv og nyansert debatt. Skal Norge ha noen mulighet til å påvirke på en positiv måte i konflikten, er vi nødt til å moderere retorikken i våre debatter. Vi må la myter være myter og konspirasjonsteorier likeså.

«Israels Venner» på Stortinget og andre plasser har hatt en tendens til å være mer ytterliggående enn Israel selv. Hvorfor skal Israels supportere f.eks. kreve at bosettingene på Vestbredden skal fredes, når det er enighet i Israel om at man skal gjennomføre en gradvis uttrekning? Finn Graff og venstresiden må for sin del skjønne at å sammenlikne israelerne med nazistene er meningsløst og kan kun føre til at Israel slutter å lytte til Norge. SVs boikott av Israel er på samme måte like håpløs. Det skaper knute på tråden og plasserer Norge for Israels del sammen med dets andre boikottører: Syria, Lybia og Iran.

Nå som vi ser en skremmende utvikling etter Hizbollahs angrep nord i Israel de siste dagene, vil jeg mane aktørene i den norske utenriksdebatten til å komme ut av skyttegravene, og skape en konstruktiv meningsutveksling der både «Gud har sagt» og «boikott nazijødene» tas ut av retorikken. Klarer vi ikke det, er vi til ingen hjelp for verken jøder eller palestinere.