På tiende uken ligger den 48 år gamle trebarnsmoren lammet i sin egen seng, på Tjeldstø i Øygarden. Med de fleste av kroppens funksjoner ute av drift. Hjelpeløs og avmagret ligger hun og opplever at ingenting blir gjort. Hun hører, tenker og hvisker, men blir ikke hørt av noen.

— Er du feilbehandlet blir du skylt ut med det siste badevannet. Overlatt helt til deg selv og de kreftene du måtte ha igjen, sier hun til Bergens Tidende.

Offer

BT fortalte Else Beates historie i begynnelsen av juli. Om feilbehandlingen som gjorde den trafikkskadde kvinnen totalt lam og liggende.

Etter det har Rikstrygdeverket behandlet et brev fra Haukeland sykehus om eventuell oppfølging i utlandet.

Det foreligger ennå ingen svar. Men etter det BT forstår går Rikstrygdeverket inn for at en lege ved Karolinska Sjukehuset i Stockholm skal vurdere henne, med blanke ark. Altså uten å ta hensyn til de norske legene som er kommet til svært ulike konklusjoner. Ved Nevrologisk avdeling på Haukeland mener man det er psykiske årsaker til at Else Beate Rossnes i ti uker har ligget uten å kunne røre seg, mens smertene jager gjennom den vevre kroppen.

Ved sentralsjukehuset i Førde mener man at det er påvist minst ett brudd i en nakken. Kanskje to.

Bratt

Men selv vet hovedpersonen ingenting.

— Jeg får så lite informasjon, fordi de glemmer at jeg kan bruke hodet. De hører ikke på hva jeg har å si. Enkelte i helsevesenet er så bratt i ryggen at de ikke klarer å bøye seg, sier hun med særlig adresse til det faglige miljøet ved Haukeland sykehus.

Etter BT-oppslagene i sommer har distriktslegen i Øygarden vært på besøk, men det er ikke stort han kan gjøre. Hver uke sender han hjemmesykepleien til Else for å ta blodprøver, for å kontrollere næringsinntaket.

Imens raser kiloene av. For Else makter ikke spise annet en litt yoghurt, melon og suppe. Smertene hindrer henne å klare mer.

Når naturen krever sitt får hun klyster, og bekken, og store ubehag.

Øynene griner mot alt lys. Derfor må hun ligge med solbriller, selv inne på soverommet hjemme. Radio kan hun ikke høre, for hodet verker av smerte når hun må konsentrere seg for å lytte.

Litt dempet musikk kan gå. Og lange, stille pauser.

Håpet

Else Beate knytter seg til et håp om et bedre liv. En operasjon av skadene i nakken. Men denne kan ikke utføres i Norge, vi har ikke nødvendig ekspertise.

Dersom undersøkelsene i Stockholm konkluderer med at hun kan og må opereres, vil det kunne skje ganske raskt. Ved Rikstrygdeverket får BT bekreftet at en slik operasjon da vil bli betalt uten nye runder i byråkratiet.

Derfor venter familien Rossnes bokstavelig talt med lengsel og smerte på den brune konvolutten fra Rikstrygdeverket.

I den ligger det kanskje et håp.