Bergens Tidende skrev i går at aldersgruppen 51-60 år er best representert blant nye lekdommere i Tinghuset. Av nær 2900 lekfolk som skal dømme i tingretten og lagmannsretten de neste fire årene, er ni personer 20 år og yngre. Bare ni har et navn som lyder ikke-norsk.

— En uting

Lagmann Rune Fjeld i Gulating ledet i fjor et utvalg som utredet systemet med lekdommere i det norske rettsvesenet.

I innstillingen tar utvalget til orde for å forlate det gamle systemet der partiene får plukke lekdommere. Dette praktiseres i varierende grad rundt om i landet.

— Etter mitt syn er denne fremgangsmåten en uting. Utvalget av lekdommere blir eliten av befolkningen og er nok kvalifiserte, men ikke særlig representative, sier Rune Fjeld til Bergens Tidende

Fjeld-utvalget leverte forslag til to reformer som gjøre utvalget av lekdommere mer likt befolkningen for øvrig.

Det mest radikale går ut på å trekke legdommerne direkte fra folkeregisteret. Deretter må utvalget «vaskes» for å fjerne de uegnete.

Dette forslaget er imidlertid møtt med protester, særlig fra domstolene.

Alderskvoter

Den andre og mindre radikale omleggingen går ut på å innføre kvoter for ulike aldersgrupper. I dag sier loven av halvparten av lekdommerne skal være kvinner. På samme måten kan loven kreve lik fordeling blant ulike aldersgrupper, påpeker Fjeld.

Utvalget mener imidlertid at aldersgrensen for lekdommere bør heves igjen, til 21 år i tingretten og 25 år i lagmannsretten. Samme aldersgrenser som gjelder for fagdommerne.

Utvalget har også sett på behovet for egne innvandrerkvoter, men konkluderer med at dette er vanskelig å håndheve. Her må det bedre informasjon til, med mindre man innfører et valgsystem der man trekker tilfeldig fra folkeregisteret. Da vil alle grupper ha like store muligheter.

Gjenspeile samfunnet

— Hvorfor er det så viktig at lekdommerne skal avspeile befolkningen?

— Det er etter vårt syn viktig at lekdommerne har forskjellig sosial forankring og gjenspeiler hele samfunnet. I hvert fall hvis vi skal ta på alvor tanken om å dømmes av likemenn, sier Fjeld og legger til:

— Vi ser ofte i rettssalen at eldre lekdommere ikke forstår sjargongen fra ungdomsmiljøene. Ord og uttrykk blir helt meningsløse. Da blir forskjellen stor mellom de som sitter og skal dømme og de som skal bli dømt, sier han.

Utredningen «Dømmes av likemenn» ble avgitt i fjor sommer. Meningen var at Justisdepartementet skulle levere en stortingsmelding i fjor høst eller vår, slik at eventuelle reformer skulle gjelde ved det pågående valget.

Utredningen ligger imidlertid i departementet fortsatt.

— Jeg er klar over at det er politiske forskjeller i synet på valg av lekdommere. Noen legger mer vekt på velge «de beste av de lege» - mennesker med livserfaring nok til å stå opp mot justismakten.

Vi har valgt å vurdere det slik at folk, i vårt utdanningssamfunn, stort sett er skikket til å dømme andre.

Roser kommunen

Bergen kommune har i år forsiktig modernisert valgprosessen ved å oppfordre bergensere til selv å melde seg som lekdommere. Her har responsen vært god, men før helgen manglet fortsatt 170 personer.

Rune Fjeld roser kommunen for denne moderniseringen:

— Hvis vi skal opprettholde et valgsystem der lekdommerne plukkes, bør vi i det minste gå bredere ut, slik vi ser Bergen kommune gjør her, sier Fjeld til Bergens Tidende.