Riksrevisjonen har avdekket at utgiftene til drift av veiene har økt med opp til 90 prosent etter at det ble innført konkurranseutsetting av oppdragene.

— Resultatene av Riksrevisjonens undersøkelse er svært urovekkenede. Selv om Statens vegvesen siste år rapporterer om en reduksjon i kostnadsveksten, ønsker vi å se på om vi kan spare penger ved å overlate mer av vedlikeholdsansvaret til Statens vegvesen, sier stortingsrepresentant Magne Rommetveit (A).

Få tilbydere

I 2003 ble vedlikehold og produksjon skilt ut fra Statens vegvesen i en egen bedrift, Mesta. Arbeiderpartiet vil ikke reversere denne etableringen, men mener det bør være mulig for Statens vegvesen å drive noe av vedlikeholdet selv. De to regjeringspartnerne Sp og SV er med på dette.

— Vi vil be departementet vurdere å gjenopprette en produksjons- og vedlikeholdsavdeling i Statens vegvesen, sier Rommetveit.

Han har de siste årene sett med stigende uro på kostnadsveksten i kontraktene, og spør om konkurranseutsettingen har virket etter hensikten.

— I tillegg til at prisene har økt, viser undersøkelsen at det for mange kontrakter bare har vært en tilbyder. Da blir det i hvert fall ikke konkurranse, sier han.

— Hvordan skal dette organiseres?

— En mulighet vil være å la en av regionene får utføre all drift og vedlikehold i regi av Statens vegvesen. Da får vi en mulighet til å sammenligne prisene på arbeidet i egen regi og det arbeidet som konkurranseutsettes.

Ikke heldig

I rapporten fra Riksrevisjonen fremheves det at kontraktene som i dag inngås ikke helt kan sammenlignes med tidligere kontrakter. De nye kontraktene er mer omfattende.

— Jeg er kjent med dette. Kravene er skjerpet og det koster. Det er også kjent at mange tiår med etterslep for vedlikeholdet også gjør at det blir dyrere å rette opp i en del ting.

Han lover at dette skal tas med i betraktningen, og ser for seg at departementet må vurdere dette før Nasjonal transportplan legges frem.

— Alle sider av saken må på bordet, men slik jeg ser det viser undersøkelsene at konkurranseutsettingen ikke bare har vært heldig.

Fra opposisjonens side er holdningen til konkurranseutsetting ikke endret.

— Den store kostnadsøkningen er ikke et argument for å stoppe konkurranseutsetting av kontraktene. Det mener Øyvind Halleraker (H).

— En tilbyder er selvsagt for lite, men to er mer enn nok. Da blir det konkurranse, sier han.

Halleraker påpeker at det er lagt inn nye forutsetninger og strengere krav i kontraktene.

— Da blir det også dyrere. Vi må heller ikke glemme prisøkningen i anleggsmarkedet som har kommet etter at Stoltenberg-regjeringen brukte store beløp for å holde opp sysselsettingen.

Endres ikke

Noen snarlige endringer på bakgrunn av tallene Riksrevisjonen legger frem, har han liten tro på.

Heldigvis har Samferdselsdepartementet avvist at det er aktuelt å gå tilbake til den gamle ordningen der Vegvesenet både bestilte og produserte.

Arne Sortevik (Fr) hevder veistandarden er blitt dårligere i de årene anbudskonkurransene har vært gjennomført.

— Det påvirker også driftsutgiftene. Riksrevisjonen påpeker også at Statens vegvesen ikke følger kontraktene godt nok opp, noe som og kan føre til større kostnadsøkning.

Sortevik mener rapporten ikke gir ammunisjon til dem som vil ha mindre konkurranse,

— Jeg vil ha flere aktive tiltak for å bedre konkurransen. Noen steder kan man dele opp kontraktene, og dermed få flere lokale tilbydere. Andre steder kan man samle dem i større kontrakter, og dermed tiltrekke seg store utenlandske aktører.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier departementet vil se på systemet med konkurranseutsetting.

— Det blir i alle fall nødvendig å gå en større runde på dette systemet i forbindelse med neste Nasjonale transportplan. Da må vi vurdere om det er aktuelt å foreta ytterligere endringer, sier hun.