Dagbladet kåret henne nylig til en av landets ti fremste intellektuelle, og nå har Universitetet i Bergen sørget for å holde Cathrine Holst på riktig side av fjellene. 1. desember tiltrer hun som førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori.

I morgen disputerer hun for doktorgraden ved Sosiologisk Institutt. Tema: Feminisme.

Innimellom forberedelsene til doktorgraden har hun plass til noen fremtidstanker om Bergen i 2020.

— Jeg håper byen er mer flerkulturell, og da mener jeg ikke bare inkluderende for de etniske minoriteter. Jeg tenker på en mer sjenerøs bergensidentitet, sier Holst.

Ikke bare Brann

Hun er innflytter, men har bodd lengre i Bergen enn i noen andre byer. Først nylig begynte hun å tenke at hun må identifisere seg mer med den byen hun faktisk bor i - som bergenser. Det å være «bergensk» må være noe mer enn å holde med Brann, for eksempel.

— Jeg kan ikke lage meg noen erfaringer som jeg ikke har, men jeg bor jo her. Erkebergensere må få ha den identiteten de har, men det må være større rom for at ikke alle som deler de erkebergenske erfaringer likevel har følelser for byen og bryr seg om hvordan det går, sier Cathrine Holst.

— Det dreier seg om ikke å gjøre bergenserkategorien så skrekkelig smal, legger hun til.

Holst har flydd mye frem og tilbake mellom Oslo og Bergen de siste årene. Miljøet for akademikere er langt større i Oslo enn i Bergen. Likevel er hun fornøyd med å være her.

Hun mener det er viktig å være bevisst på å beholde og utvikle et sterkt akademisk miljø i byen, et miljø som strekker seg utover Nygårdshøyden.

— Universitetet ligger midt i byen, men det kunne like gjerne ligget langt utenfor, så stor er den kulturelle avstanden. Det henger også sammen med at det ikke er så mange arbeidsplasser for akademikere utenfor Universitetet, sier hun.

Oslo vs Bergen

Bergen konkurrerer med Oslo i nesten alt, ikke minst når det gjelder å få forskningsmidler. For å hevde seg i denne kampen mener Holst man bør samle kreftene i Bergen og tenke på tvers av fagmiljøene.

— Vi må få penger og personer hit. Hjerneflukten gjelder også internt på Universitetet. Jeg er litt pessimistisk med tanke på forskningens fremtid, men samarbeides og satses det, kan vi bevare og videreutvikle en levende intellektuell kultur i Bergen. Kanskje flere forlag kan etablere seg her? Det er også en ny giv for tidsskriftene i Bergen, konstaterer Cathrine Holst.

Holst drømmer om fraktes raskt mellom Bergen og Oslo, uten å fly.

— En rask jernbane mellom Bergen og Oslo hadde vært noe. Det står øverst på min ønskeliste.

Roser lokalpolitikerne

Holst har et håp om at Bergen i 2020 er mer selvstyrt, i form av at gjelden er nedbetalt og rammebetingelsene fra staten er bedret, sånn at det faktisk går an å snakke om et reelt lokalstyre.

— Jeg håper på et byråd bestående av Ap, SV og Venstre, med et meningssterkt RV i bystyret, sier hun.

Pr. i dag er lokalpolitikken død, ifølge Holst. Manglende handlingsrom gjør at det lokale styresettet ikke fungerer fordi det ikke finnes penger til å ta seg av oppgavene lokaldemokratiet skal ha. Derfor roser hun lokalpolitikerne som gidder å engasjere seg.

— Jeg har stor respekt for dem som tar verv, de har verdens mest utakknemlige oppgave, sier Cathrine Holst.

Om hun selv er bergenser i Bergen om 15 år, vet hun ikke. Akkurat nå er hun fornøyd med å være her.

— Jeg kunne ikke ha vært i Bergen hvis jeg ikke hadde fått jobb her. Det er viktig for meg med et interessant forskningsmiljø her, og at det finnes folk å diskutere med. Det synes jeg det er nå, konstaterer hun.

KNUT EGIL WANG