• Jeg skulle hatt noen å snakke med. Det ville gjort hjertet mitt lettere, sier Ridaya Baral (17) fra Nepal. Men det har han ikke.

Ridaya Baral og Aram Del Shadosman (17) fra Irak er blant de 20 mindreårige asylsøkerne som oppholder seg på Vestlandsheimen. Ridaya har vært på mottaket i ett år, Aram i ti måneder.

Spiser og sover

— Vi spiser og sover, svarer Aram på hvordan de får dagene til å gå.

Det er lite å gjøre. Mye tid til å tenke.

— Hvis jeg tenker positivt, har vel alle problemer i livet. Men når jeg har dårlige dager, er det ikke så lett, sier Ridaya.

- Har du noen å snakke med? - Hvem kan jeg snakke med? Det er ingen. Hvis jeg kunne snakke med noen, hadde det vært lettere, forteller Ridaya alvorlig.

Ridaya har en verge som hjelper med besøk hos politiet, på offentlige kontorer og til å fylle ut papirer. Vergen er samtidig Ridayas advokat, og forholdet mellom dem er naturlig nok formelt.

- Hvordan har dere det her? - Jeg føler meg trygg. De som jobber her er veldig hyggelige, men vi har en formell tone med dem også, forteller Ridaya.

Flyktet fra gerilja

Ridaya flyktet fra Nepal etter at han ble forsøkt rekruttert til geriljaen i landet. Han har nesten ingen kontakt med familien, og vet ingenting om hva som har skjedd med moren som ble kidnappet av geriljaen.

Aram bekymrer seg for fremtiden. Han kom til Norge etter å ha flyktet fra en familie i Irak, som truet med å drepe ham. I tillegg ble han bedt om å bli med i en av Saddam Husseins grupper, noe han ikke ønsket.

— Vi tenker bare på hvilket svar vi får fra UDI. Vi kan ikke gjøre noe som helst. Etter vi får svar, kan vi for alvor begynne å lære norsk og utdanne oss, sier Aram.

Hvis det blir trygt for dem, vil begge helst tilbake til hjemlandene sine. Nå er det bare å vente.

Mangler forutsetninger

— Vår jobb er egentlig å tilrettelegge et bo- og skoletilbud, men det er vi som må få ting til å skje i forhold til lege og psykolog, forteller Christine Frønsdal, miljøterapeut ved Vestlandsheimen.

Men de ansatte på mottaket har ikke forutsetninger for å forstå hvilke behov de enkelte beboerne har.

— Det er et gap der. Det tar utrolig mye tid og ressurser å få ordnet med hjelp. Det blir liten tid til dem som ikke har et skrikende behov, sier Frønsdal.

SITTER OG VENTER: Ridaya Baral (17) fra Nepal og Aram Del Shadosman (17) fra Irak bor på Vestlandsheimen sammen med atten andre mindreårige asylsøkere. Ingen av dem har noen å snakke med om problemene sine.<p/>FOTO: VEGAR VALDE