Senterpartirepresentanten fra Hordaland var saks-ordfører for Stortingsmelding 18:2002, «Om høyere kunstutdanning», hvor Kirke-, utdannings— og forskningskomiteen i innstillingen omtaler både kulturskolene og den kulturelle skolesekken. Der sier komiteen bl.a. følgende:

«Flertallet (alle unntatt Frp) mener at den kulturelle skolesekken er et viktig tiltak for å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kunst- og kulturuttrykk, og muligheten til selv å delta i disse. Flertallet vil understreke behovet for at kommunene, kulturskolene og kultursektoren spiller en mer aktiv rolle, både i utformingen og gjennomføringen av den kulturelle skolesekken.»

Ingen fast rollefordeling

— Det skolebyråd Ruth Grung uttalte til BT før helgen, er helt i tråd med komiteens oppfatning av hvordan den kulturelle skolesekken skal fungere. Ordningen er ikke etablert for å opprettholde institusjoner. Rikskonsertene kan gjerne spille en lokal rolle, det sier komiteen også, men da handler det primært om en lokal tilpasning.

— Ser du noen konflikt mellom stortingsvedtaket og den rollen departementet tildeler fylkeskommunene?

— Nei. Fylkeskommunen må være en sentral medspiller i denne sammenheng. Men det er viktig at ikke noen store institusjoner i hovedstaden lager et ferdig program som så sendes ut over landet. Slik er ikke skolesekken ment å være.

— Hvordan bør rollefordelingen mellom fylke og kommune være?

— Det er først og fremst kommunen, som skoleeier, en skal låne øre til. For en stor kommune som Bergen er dette helt vesentlig. Derimot antar jeg at mindre kommuner vil trenge fylkeskommunen som en viktig støttespiller.

— Det er visst ikke så enkelt å definere helt faste oppgaver for hvert forvaltningsnivå?

— Det er nok riktig all den tid kommunene er ulikt utstyrt. Derfor trenger vi samspill mellom både kommune, fylkeskommune og eventuelle statlige institusjoner som kan gi tilbud til ungene rundt i Skole-Norge. Det er først og fremst de som skal ta imot de kulturelle gavene som må bli hørt, som må få si hvilke behov de har. Vi er opptatt av at læreplaner skal tilpasses de lokale forhold. Derfor er det også naturlig at den kulturelle skolesekken får en slik lokal tilpasning, sier Rune J. Skjælaaen.

Skal forvaltes av fylkene

Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland mener at den kulturelle skolesekken må ha lokal forankring.

— For å lukkast i dette arbeidet, må vi syta for å få med oss aktørane på lokalplanet, sa hun ved åpningen av et fylkeskultursjefmøte i Oslo i forrige uke.

— Vi må gjera vårt for at skulane og kommunane får innverknad i utviklinga av skulesekken og hand om ressursar til dette arbeidet.

Men selv om hun legger vekt på lokal forankring, gjentok statsråden at regjeringen går inn for å la fylkeskommunene forvalte mesteparten av de ca. 60 friske millionene for skoleåret 2003-2004.

Denne summen blir ventelig doblet neste år. Formålet er å sikre et tilrettelagt og profesjonelt kulturtilbud til elevene i grunnskolen.