Marit Eikemo

— Har du ikke lagt merke til hvor fint det er blitt i byen? Vi rydder hele Bergen for bilvrak.

Erik Askeland dukker opp fra et berg av rustne vrak og strekker frem en møkkete hånd. Her har han drevet sitt bilopphuggeri de siste tre årene. Sammen med kompanjongen Patrick Fransson har de bidratt til å gjøre Bergen ryddigere, ifølge dem selv. Andre vil påstå at Bergen har langt igjen før de kan titulere seg som vrakfri sone.

— Det kommer jo alltid nye vrak, sier Erik og slår armene ut over vrakparken sin.

— 100 nye vrak i måneden, sier han.

Orden i vrakhaugen

Noen er såkalte superduper-vrak, som han sender direkte til gjenvinning. Andre demonteres og ribbes for deler som selges for en rimelig penge. Som regel kommer folk kjørende med bilvrakene sine og får betalt for vrakpanten. Men det hender at Erik banker på dørene til folk når han ser et vrak på utsiden av huset. Dersom han tilfeldigvis kjører rundt med tom lasteplan, selvfølgelig

— Hva skal du ha? 1,3? Toyota Corolla?

Folk renner inn og ut og telefonen ringer ustanselig. Erik tolker det kodede språket på strak arm, baner seg forbi avdeling for dynamoer og kommer tilbake med akkurat den delen kunden er ute etter. Erik har orden i sysakene sine.

— Orden? roper han lattermildt, som om det var et komisk fremmedord.

— Men jeg finner stort sett frem.

Damer som skrur i kjoler Et knippe mennesker går mellom vrakhaugene og myser. Willy har funnet en perfekt tilhengerkule til sønnens bil og er godt i gang med å banke det løs.

Rent bortsett fra at alle kundene er menn, er det ellers noen fellesnevnere?

— Det kommer masse damer her, bedyrer Erik.

— De kommer hit i kjoler for å skru, og de er flinke til å skru. Det er i det hele tatt mange som skrur i Bergen. Det er stort sett de samme som kommer igjen og igjen, forteller han.

Erik har vært interessert i biler siden han var en neve stor. Som mange andre hadde han aldri råd til dyre biler, og måtte derfor nøye seg med å skru på gammelt gods. Bilhuggeriet åpnet han fordi han var frustrert over prisene på bildeler. Det er i det hele tatt mye pengesnakk hos Erik - som alle andre steder der ting selges billig.

Ford Sierra i hopetall - Hvilken bil, sa du? Range Rover? Nei, det har jeg ikke. Jeg vet at de selger billige deler i England, opplyser Erik over telefonen.

Dette er ikke stedet for spesielle deler.

— Han har ingenting, sier en annen kunde spøkefullt, mens Erik løper som et pisket skinn mellom pansere og startere.

— Vanskelige kunder, parerer Erik og mener dem som ber om vanskelige deler.

— Som regel er det Ford Sierra, Ford Sierra, Ford Sierra, hundrevis av dem, sier han.

Det ringer i to telefoner samtidig. Erik rekker å løpe bak disken og svarer på begge.

— Hva skal du ha? T12, 2 liter? Hvilken modell?

I det fjerne høres lyden av en bilalarm som går amok i et gammelt vrak.

KONGE I EGET RIKE: Erik Askeland blant byens bilvrak på Norsk bilgjenvinning og delesalg AS i Blomsterdalen.
Foto: Helge Sunde