Omstridte ritualer ved selektiv abort

Kvinner som tar abort etter 12. svangerskapsuke på grunn av avvik hos fosteret, blir presset til å se, holde og stelle det dødfødte barnet, ifølge forsker.

«Å Gud, jeg har et monster i magen (...) Jeg bare tenkte, få vekk den magen. Jeg vil ikke ha den der, få vekk det udyret».

Slik skildrer «Guri» sin første reaksjon da det i 24. uke av svangerskapet ble oppdaget et alvorlig avvik på fosteret.

I en ny doktoravhandling ved Universitetet i Bergen har Sølvi Marie Risøy intervjuet 23 kvinner om deres opplevelser med selektiv abort. Dette er svangerskap avbrutt etter 12. uke på bakgrunn av fosterdiagnostikk som avdekket avvik på fosteret.

- Fortellingene om avgjørelsen handler om lidelse, smerte, forvirring og om å ha blitt presset til det ytterste av hva et menneske kan tåle, sier Risøy.

Les også: Den stille sorgen Barnet til Trine hadde et dødelig avvik

- Ultralyd og fostervannsprøve sees på som en «ekstraforsikring» i svangerskapet, og man tenker ofte ikke på at undersøkelsen skal vise noe galt. Det oppstår derfor en unntakstilstand i idet kvinnen får påvist avvik på fosteret, sier forskeren

Alene om avgjørelsen
Valget som må gjøres beskrives som umulig. For «Guri» tok det en uke før hun bestemte seg for å ta abort. De fleste gjør som henne. Bare tre av kvinnene Risøy intervjuet, valgte å beholde fosteret når de visste at noe var galt.

Faktorene som avgjør valget varierer, men mange trekker frem hensynet til barnet. Felles for kvinnene er at blir overlatt til seg selv i spørsmålet om de skal ta abort eller ikke. Ingen rundt dem gir klare råd.

Men så snart avgjørelsen er tatt, får ikke kvinnene bestemme selv lenger, ifølge. Risøy. Da er det plutselig mange rundt henne som «vet hva som er best for henne».

Foreldrene blir ikke bare tilbudt måter å videreføre forholdet til den døde på, det blir også krevd
Sølvi Marie Risøy, forsker

Mister et barn
Forskeren viser til at kvinnen bare ble presentert for én abortmetode, nemlig å føde på vanlig måte etter å ha tatt medikamenter.

- Etter dødfødselen ble paret også sterkt oppfordret, og i noen tilfeller overtalt, til å se, holde, stelle og gi fosteret navn. I denne prosessen går kvinnen fra å ta abort til å miste et barn, sier Risøy.

Kvinnen får heller ikke velge om det skal tas bilde og fotavtrykk av fosteret. Flere av kvinnene Risøy intervjuet, som i utgangspunktet ikke ville se eller holde fosteret, ble overtalt av jordmoren. Ingen av dem angret, og noen beskrev det som en «rolig og vakker» stund.

- Hvorfor er du likevel kritisk til denne praksisen?

- Ritualene er omstridt, og er ikke begrunnet i forskning. Jeg mener at man i flere tilfeller ikke burde presse på, men la kvinnene bestemme selv. Foreldrene blir ikke bare tilbudt måter å videreføre forholdet til den døde på, det blir også krevd.

Det er vanskelig å gå på tvers av det anbefalte, påpeker forskeren.

- «Trusler» om en vanskelig sorgprosess, påpekning av faren for å angre, og følelsen av å være unormal dersom man sier nei, har en klar funksjon.

- Skal ikke presses
Jordmødrenes oppgave er å finne ut hva hver enkelt kvinne ønsker, og å respektere det, sier Marit Heiberg, leder i Den norske jordmorforeningen.

- Noen kvinner som tar selektiv abort snakker om barn, mens andre kaller det et foster. Noen vil ha begravelse og mye oppfølging, mens andre vil gå videre i livet. Jordmorens utfordring er å finne behovene til akkurat den kvinnen man har foran seg.

- Hvis kvinnene opplever at de blir tvunget til å holde og se barnet, så er det veldig synd. Da må vi se på egen praksis. Det er viktig at vi som jordmødrer ikke prakker på kvinner bestemte holdninger, sier Heiberg.

Begrunnelsen til at kvinner blir spurt om de vil se og holde den dødfødte, er jordmødrenes erfaring om at dette i noen tilfeller kan lette sorgprosessen.

- Det å samle minner er viktig. Selv om kvinnene der og da ikke vil holde eller se så mye, så hender det at de angrer. Derfor blir det alltid tatt bilde av fosteret som blir lagt i en journal, slik at kvinnene kan komme tilbake og se.

Heiberg mener det er viktig at alle kvinner får spørsmål om hva de ønsker for å unngå at noen skal angre senere.

- Vi skal ikke slutte å spørre, men spørre på riktig måte, sier Heiberg.

Har du synspunkter eller erfaringer du vil dele? Skriv gjerne en kommentar.

Les også

Siste fra Lokalt

- Jeg trodde først det var en hest

Se hjorten løpe rundt på veien i Bergen!

Os-politiet må utvide

Os lensmannskontor må utvides for å gi plass til ekstra drapsetterforskere.

Plutselig sto den bare der ...

Dette er studentenes nye maskot.

Derfor tente ikke Breivik på skolen

Anders Behring Breivik skulle røyke ut alle som gjemte seg inne i skolestuen. Men gjorde det ikke fordi han anså «operasjonen som vellykket».

Tar oppgjør med partienes drikkekultur

Alkoholen flyter på partimøter hvor mindreårige deltar. Nå mener politikere i flere partier at noe må gjøres.

Stålsøyler på Torgallmenningen

Som lyn fra klar himmel foreslår nå kunstneren Bård Breivik å erstatte granittsøylene på Torgallmenningen med skinnende stålsøyler.

* Abort valgt på grunn av kunnskap om avvik hos fosteret, som ble avdekket etter fosterdiagnostiske undersøkelser, det vil si ultralyd og fostervannsprøve.

* Selektiv abort er sene aborter foretatt etter 12. uke av svangerskapet.

* Kvinnen må forholde seg til en abortnemnd, som avgjør om aborten kan utføres. Praksis i dag er at alle som søker får ja.

Dette deler våre lesere på Facebook:

Mest lest

SØK I SKATTELISTENE (2009)

Siste saker

Lederstillinger

Stillinger