Onsdag 27. november 2002, klokken 13:50: Alarmene uler. Likevel tar en Boeing 737-700 av fra Gardermoen. I cockpiten sitter en fartøysjef som akkurat har bedt om å få noen fridager uten å få det. Ved siden av ham sitter en styrmann som akkurat har fått sparken.

SAS-maskinen er ikke klar for avgang. Mannskapet har ikke gått gjennom sjekklistene. Og de reagerer ikke riktig på alarmen.

Flapsene er oppe, slats inne og stabilisatortrim i full drift. Derfor er det bare så vidt maskinen løfter seg av rullebanen, i langt høyere fart enn vanlig.

— Rullebanen på Gardermoen var lang nok. Hadde det vært en annen flyplass med en kortere rullebane, kunne dette gått annerledes, sier direktør Sverre Quale i Statens havarikommisjon for transport.

Glad for nei til flyging

Episoden er ikke den eneste. I løpet av ett år hadde SAS fem liknende hendelser, ifølge Havarikommisjonen. «Selskapet bør ha skjerpet fokus på besetningene i forbindelse med omstilling/nedbemanning», står det i en rapport fra 2004.

Flere piloter har fått merke hva det vil si å være under omstilling. I Bodø spurte kapteinen flere ganger styrmannen om de hadde klarsignal fra tårnet til å ta av.

Ja, svarte styrmannen, som var på oppsigelse. Flyet tok av uten tillatelse.

I dag flyr tidligere Braathens- og SAS-piloter side om side i cockpiten på selskapets ruter. Forholdet mellom mange av dem er på et bunnpunkt etter en rekke interne konflikter.

Ifølge Dagbladet kaller de hverandre henholdsvis «brunskjorter» og «filippinere».

Det er sammenslåingen av disse to kulturene som gjør at faglig leder for menneskelige faktorer i Havarikommisjonen, Grete Myhre, mener selskapet må ha større fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid).

— Dersom alle pilotene i SAS Braathens hadde fløyet nå, ville jeg vært litt betenkt, sier Myhre.

- Bruk mer tid på HMS

Hun er glad for at flygere sykemelder seg når de ikke føler seg i stand til å fly.

— Piloter blir påvirket som alle andre. Om du ikke trives i arbeidssituasjonen, tar det bort oppmerksomheten fra oppgavene du skal gjøre. Om vanlige folk faller ut litt, gjør det ikke så mye, sier Myhre, og fortsetter:

— Men kravene er strengere til dem som flyr enn for dem som sitter ved skrivebordet.

Myhre sier hun skulle ønske SAS Braathens forberedte sammenslåingen av selskapene bedre, og mener dagens situasjon tyder på at arbeidet med integrasjonen av de to flygergruppene ikke har vært godt nok.

— Det virker ikke som selskapet innser hvor omfattende en sammenslåingsprosess er. De må bruke mer tid på dette, sier Myhre.

Havarikommisjonen har i flere rapporter bedt SAS Braathens ha større fokus på nettopp disse tingene.

På tross av at hun mener at det er grunn til å stille spørsmål om hvor stort fokus flygerne har på jobben sin, er hun ikke bekymret.

— Dette er godt trente folk, og norske piloter er generelt flinke til å si fra når de ikke bør fly.

Myhre legger til at det virker som om selskapet er mer bevisst i dag enn tidligere på HMS-arbeid.

- Plikt til å si fra

I august i fjor publiserte Havarikommisjonen en spesialrapport med flysikkerhet gjennom omstilling som tema.

Konklusjonen var at verken flyselskapene eller myndighetene har gode nok rutiner til å ivareta sikkerheten i slike situasjoner.

I begge rapportene etterlyses det mer arbeid med HMS-spørsmål hos SAS Braathens.

— Mye er skjedd siden disse rapportene ble skrevet, sier Håvard Vestgren, flygersjef i SAS Braathens.

Han mener selskapet nå har fokus på arbeidsmiljøet i alt de gjør, blant annet gjennom jevnlige møter med vernetjenesten og diskusjoner i ledergruppen.

I tillegg, sier Vestgren, har de satt i gang en rekke tiltak som skal føre kultur i de to tidligere selskapene tettere sammen. Et av tiltakene er felles trening og prosedyrer.

Fra og med forrige uke har SAS Braathens stilt lege og psykolog til disposisjon for de ansatte på de forskjellige mannskapsbasene.

— Vi følger situasjonen fra dag til dag. Flygerne våre er profesjonelle og er vant til å håndtere stress. Dessuten har de rett - og - plikt til å erklære seg uegnet for flyging dersom de ikke er i form, sier Vestgren.