Styreflertallet på fem ber lørdagens årsmøte i Ap i Bergen om å vedta et forslag om å innføre forbud mot rituell omskjæring av guttebarn under 15 år.

En av dem er lokallagsleder og ordførerkandidat Marte Mjøs Persen. Hun sier at målet er å reversere loven som gir norske sykehus plikt til å tilby omskjæring.

— Jeg er opprørt over den nye loven, og mener den bør gjøres om. Derfor har vi kommet med dette forslaget. Målet er helt klart å ta det videre til fylkesårsmøte og landsmøte, sier hun.

Omstridt lov

Fra 1. januar ble det lovpåbudt for norske sykehus å gi tilbud om omskjæring av nyfødte gutter. Bakgrunnen for den nye loven var at flere babyer var blitt alvorlig skadet etter å ha blitt omskåret under lite betryggende hygieniske forhold.

Men loven var omstridt, og ble vedtatt mot rådene fra leger og sykepleiere.

— Det har vært mye debatt siden loven ble vedtatt. Jeg mener at hensynet til barns religionsfrihet og samtykke må veie mye større enn foreldres rett til å bestemme for sitt barn, sier Persen.Det vekket sterke følelser og indre strid i Arbeiderpartiet og andre partier da Stortinget behandlet den gjeldende omskjæringsloven i fjor. Aps representanter i helsekomiteen var delt på midten. Hordalands Ruth Grung var blant dem som kjempet imot.

Støre ville ikke ha loven

Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, også hun fra Hordaland, prøvde derimot å få igjennom en slik lov to ganger da hun var ansvarlig statsråd. Da Jonas Gahr Støre overtok som helseminister, ble saken lagt død inntil den borgerlige regjeringen overtok. Og da Stortinget skulle stemme over saken 16. juni i fjor, var Støre ikke til stede i salen.

Han var ikke alene. Ifølge Dagsavisen holdt sentrale stortingsrepresentanter seg unna avstemningen fordi de syntes det var etisk vanskelig. Blant disse var Jan Bøhler, Marit Nybakk, Knut Storberget og Arild Stokkan-Grande.

Opprinnelig var også Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Michaelsen imot, men han snudde etter møter med muslimer og jøder i Norge, ifølge Dagsavisen.Nå kan det bli omkamp om Aps standpunkt i saken, dersom forslagsstillerne i Bergen får det som de vil.

— Vi har 15 års aldersgrense på religionsfrihet her i landet. Da kan ungdom selv bestemme hvilken religion de har. Den retten er viktig å forsvare, sier Persen.

— Men hva med kristne som døper ungene sine?

— Det er en forskjell når det er snakk om et fysisk inngrep som ikke kan gjøres om.

Dissens i styret

Rasmus Haugen Sandvik fra Aps studentlag tok dissens på forslaget, og fire andre styremedlemmer ber om at forslaget sendes redaksjonskomiteen.

— Jeg mener at enhver inngripen i folks liv må begrunnes. Da blir det et spørsmål om forholdsmessighet. Dette er en inngripen i foreldres rett til å påvirke sine barn, og da blir spørsmålet hvor stort problem er det å bli omskåret i forhold til andre avgjørelser vi lar foreldrene ta, sier han.

Forslagsstillerne medgir at det ikke er holdepunkter for alvorlige fysiske senskader etter omskjæring av guttebarn.

— Dersom det kommer forskning som viser noe annet, er jeg villig til å ombestemme meg. Andre i partiet vektlegger dessuten hensynet til kulturelle og religiøse minoriteter, sier Sandvik.

En av dem er Hallgeir Utne Hatlevik, som også sitter i styret. Han vil oversende forslaget til redaksjonskomiteen for å finne en formulering man kan bli enige om.

— Vi må være i dialog med de miljøene som forsvarer dette. Samtidig heller jeg til at man skal være varsom med å gjøre noe sånt med et lite barn som kan ikke velge, sier han.