De står bare for ti prosent av veilengden her i landet. Likevel dør 49 prosent av alle trafikkdrepte på landets stamveier. Ulykkesanalysen til Statens vegvesen viser at flest omkommer i trafikken på de beste veiene — og på det beste føret.

— Det er flere som kjører på bra føre. Og er forholdene gode, er også farten høyere, sier Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

Uoppmerksomme sjåfører

Både Elvik og Guro Ranes i Statens vegvesen mener gode veier fører til større uoppmerksomhet hos sjåførene.

— Er det vanskelig å kjøre, må du gjøre en ekstra anstrengelse for ikke å havne i grøften. Da er du også mer konsentrert, sier Elvik.

Stamveinettet inneholder alle motorveier, europaveier og de få veiene som i dag kalles riksveier. Nær samtlige av de tidligere riksveiene er fra i år fylkesveier. Selv om de bare utgjør en tidel av lengden, har stamveiene også 45 prosent av trafikken.

Ranes bruker de tidligere motorvei klasse B som eksempel på gode veier som førte til mange ulykker. Veiene hadde to felt i hver retning. De var brede. Og ikke minst: Du kunne kjøre fort. Det gjorde ulykkene mer alvorlige.

Har lært av feil

  • Alle forhold lå til rette. Da de ble bygget, anså vi dem som gode både for fremkommelighet og sikkerhet. I ettertid så vi at det var fryktelig mange dødsulykker på disse veiene, sier Ranes.

På grunn av høy trafikk, var sjansen for å treffe noen dersom du kom over midtlinjen, høy.

I dag finnes offisielt ikke motorvei klasse B lenger. Veiene har eller skal få enten midtrekkverk eller bred oppmerking mellom kjøreretningene.

— Er det mørkt og regn, er vi mye mer oppmerksomme. Når det tilsynelatende er bra forhold, har vi ikke den konsentrasjonen om kjøringen som vi bør ha.