ATLE ANDERSSON

— Modellen Bellona presenterer er løsningsorientert og ser svært fornuftig ut. Mongstad er allerede i dag Norges største punktutslipp for CO2. Forslaget til Bellona vil kunne gjøre noe med den tvilsomme statusen, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Organisasjonen krever at både Statoil og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) utreder forslaget.

Staten må inn

— De må også se på mulighetene for å fjerne en del av de eksisterende utslippene fra Mongstad-raffineriet. Det vil også gi en sterk reduksjon i de totale utslippene av klimagasser her i landet, sier Haltbrekken.

Staten sitter med nøkkelen til Bellona-modellen, som BT presenterte sist lørdag.

Forslaget går i korthet ut på at det opprettes et statsforetak som får i oppdrag å bygge rør som sender CO2 fra Mongstad og andre punktutslipp ut på sokkelen. Oljeselskapene skal kjøpe denne CO2-en og bruke den som trykkstøtte i oljeutvinningen. Bellona mener dette kan grunnlag for mer oljeutvinning og dermed større verdiskaping.

Videre går forslaget ut på å opprette et aksjeselskap som bygger renseanlegg på steder som Mongstad. Utslippskildene skal også betale en fast renseavgift som ikke er høyere enn de kostnadene bedriftene har til kjøp av utslippskvoter i dag.

Penger ut av vinduet

Statoil har foreløpig stilt seg nokså avventende til Bellona-modellen.

— Skal gasskraftverk med CO2-håndtering bli lønnsom, må myndighetene stille opp med betydelige ressurser, sa informasjonssjef Ranveig Stangeland til BT før helgen.

Bellona påpeker på sin side Statoils gasskraftplaner på Mongstad vil bety at staten uansett må kjøpe utslippskvoter for 1,8 milliarder kroner fra utlandet. Miljøstiftelsen mener det er å kaste penger ut av vinduet. Samfunnet bør heller bruke milliardbeløpet på å støtte et prosjekt som både kutter utslippene og attpåtil er lønnsomt, fremholder Bellona.

Ifølge leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund vil et gasskraftverk på Mongstad, med CO2-løsning og håndtering av de eksisterende utslippene, redusere utslippene med 1,4 millioner tonn i forhold til dagens situasjon.

— Det vil være et betydelig bidrag for å nå våre Kyoto-forpliktelser, sier Haltbrekken.