Av Trine Eilertsen, politisk redaktør

I BT 4.12. plukker Steinulf Tungesvik i Hordaland Nei til EU en høne med oss, nærmere bestemt følgende setning i vår EU-leder 30.11.: «Oss bekjent har det for øvrig ennå aldri skjedd at et lite land har klaget over innflytelsen i EU».

Tungesvik plukker godt. Vi er enige i at setningen kan forstås slik at vi nærmest har glemt en rekke enkeltsaker og ikke minst fire folkeavstemninger i Danmark, Sverige og Irland der folk stemte nei til sentrale elementer i EUs integrasjonsprosess.

Vi hadde imidlertid et mer generelt anliggende. Et sentralt motiv for dannelsen av EU (EF) var å skape et Europa der landenes størrelse ikke lenger dikterte deres makt. Gjennom samarbeidets historie har enstemmighetsprinsippet — at alle land måtte være enige om politiske beslutninger - åpenbart gitt små land stor makt.

Senere er dette gradvis tonet ned til fordel for en demokratisering. Stadig flere beslutninger tas med (kvalifisert) flertall i Rådet, der medlemslandenes regjeringer sitter, og i det folkevalgte Europaparlamentet.

En av flere drivkrefter i prosessen har vært kravet fra EUs store stater om at landenes folketall må få større vekt.

Både i Rådet og i Europaparlamentet har store land i dag større stemmevekt enn små, men fortsatt har de små langt mer makt enn folketallet skulle tilsi. At EU i Rådet fastholder tradisjonen om å søke å komme frem til enighet - altså i det lengste unngå direkte voteringer - understreker dette.

I dragkampen om EUs grunnlovstraktat prøvde stormaktene Tyskland og Frankrike å vippe balansen mer entydig i de stores favør, men de nådde ikke frem fordi blant andre mellomstore land som Spania og Polen stanset dem.

På denne bakgrunn hevder vi at små land ikke har uttrykt misnøye med sin innflytelse i EU-samarbeidet. At (små) land i folkeavstemninger kan endre, bremse eller stille seg selv utenfor deler av samarbeidet, er ikke heller nødvendigvis uttrykk for mangel på makt. Det klareste eksempelet er Danmarks nei til Maastricht i 1992, som ga EU et nyttig sjokk og fikk ganske omfattende konsekvenser i form av mer åpenhet og innsyn.