Klokken 9.17 i går morges ble det oppdaget en lekkasje fra en undersjøisk ledning under lasting av olje fra Statfjord A til tankskipet «Navion Britannia». Nærmere 25.000 fat råolje strømmet ut i havet og dannet snart et oljeflak på en ganger åtte kilometer.

Norgeshistoriens nest største oljeutslipp var et faktum.

– Kan bruke kjemikalier

Bølgehøyden i området var 3,9 meter og økende. Det er ikke spesielt mye i Nordsjøen. Men det var nok til å hindre en oppsamling av råoljen som var lekket ut.

Les også: StatoilHydro håper naturen ordner opp

Problemet er at oljelensene ikke kan brukes med bølgehøyder på over 3,5 meter, ifølge operasjonsrådgiver Tor Eivind Moss i Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO), som har ansvaret for oljevernaksjonen.

Men slike bølgehøyder er vanlig kost i Nordsjøen.

– I desember og januar er bølgehøyden over 3,5 meter mer enn annenhver dag i havområdet rundt Statfjord. På årsbasis når vi slike bølgehøyder knapt 30 prosent av tiden, eller nesten hver tredje dag, sier forsker Magne Reistad ved Vervarslinga på Vestlandet.

Les også: Kan nå land i dag

Pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet sier at det skal finnes et godt oljevernberedskap for alle typer værforhold i Norge.

– Hvilket oljevern eksisterer for bølgehøyder på over 3,5 meter?

– Da kan vi bruke kjemikalier. Men jeg vil få understreke at situasjonen fortsatt er veldig uavklart, så jeg vil nødig uttale meg om hva som skal gjøres i akkurat denne aksjonen, sier Anda.

– Beredskapen god nok

Informasjonsdirektør Elisabeth Ørving i SFT sier det er svakheter ved oljevernutstyret når bølgehøyden er over 3,5 meter.

– Men oljehøyden er jo høyere enn det en av to dager på denne årstiden?

– Dette er et problem vi har. Men vi kan jo ikke legge ned virksomheten i Nordsjøen annenhver dag av den grunn, sier Ørving.

Seniorrådgiver Ottar Longva i Kystverket bekrefter at muligheten for oppsanking av oljen faller bort dersom bølgehøyden er over tre og en halv meter.

– Da må man enten bruke kjemikalier for å dispergere (finfordele) oljen, eller hvis været er riktig ille – satse på at oljen dispergerer av seg selv. Tredje og verste alternativ er at oljen driver i land, og må sankes opp langs kysten. Men det blir neppe utfallet denne gangen, sier han.

– Er norsk oljevernberedskap god nok for store bølgehøyder?

– Så vidt jeg har fått med meg har statsråden uttalt i dag at det er den. Det forholder vi oss til, sier Longva.

Les også: Oljeflaket på vei mot Sotra

Krever regelendring

Daglig leder Nils Tore Skogland i Naturvernforbundet Hordaland sier ulykken viser hvor sårbar Vestlands-kysten er for oljeulykker.

– Problemet er at det ikke finnes godt oppsamlingsutstyr for bølgehøyder som forekommer ofte. Bruk av kjemikalier er i seg selv et miljøproblem. Derfor vil vi nå kreve at det innføres forbud mot å laste olje når bølgehøyden er over 3,5 meter, sier Skogland.

Fagmedarbeider Elisabeth Sæther i Natur og Ungdom sier Petroleumstilsynet alt i 2006 advarte om at sikkerhetsnivået er bekymringsfullt.

– Det ser ut som om dette ikke er blitt tatt på alvor, sier Sæther.

Informasjonssjef Ørjan Heradstveit i StatoilHydro vil foreløpig ikke gå inn på Naturvernforbundets forslag om et forbud mot oljelasting ved store bølgehøyder.

– Sånne forhold må vi komme tilbake til når vi har gått igjennom saken og fått klarhet i hva som har skjedd, sier Heradstveit.

  • Er oljeberedskapen på vestlandet god nok? Diskutér saken her!
RUNE NIELSEN