— Dette er helt normalt Andøya-vær, men det er sånn jeg liker det, sier 18-åringen smilende, mens regnbygene pisker mot ansiktet. Bak de grå svabergene går sjøen hvit. Det er vilt, det er vakkert – og det er veldig vått.

— Hvis det er ett sted vi må sette foten ned mot oljeletingen, så er det her oppe i Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Siv-Marie McDougall.

Natur og Ungdom-aktivisten fra Andøya i Vesterålen deler standpunkt med drøyt halvparten av de som har tatt stilling til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Delt på midten

En landsomfattende meningsmåling Respons har utført for BT og Aftenposten viser at 41 prosent av de spurte er negativ til oljeaktivitet, mens 39 prosent stiller seg positiv. En av fem spurte har ikke tatt stilling til det som er blitt den viktigste symbolsaken i valgkampens klima- og oljedebatt, en debatt der temperaturen har steget i takt med fremgangen til Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Ap-velgerne er delt omtrent på midten i spørsmålet, med en liten overvekt av motstandere. De andre partiene har ryggdekning blant egne sympatisører for sine standpunkter om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Håper på olje

På havnen i Myre i Øksnes kommune rigger Ståle Ditlefsen sjarken til for en ny tur på havet. Om vinteren syder det av aktivitet i fiskemottakene, denne ettermiddagen er det dørgende stille langs kaiene. Ditlefsen er både oljearbeider og fisker, og mener hjemstedet og hele regionen trenger et løft.

— Jeg tviler på om de som sitter rundt café latte-bordene i Oslo har sett hvordan det ser ut oppover langs kysten her. Vi trenger ny aktivitet. Om vinteren er det klondyke i fisket, men næringslivet trenger flere bein å stå på. Se på Hammerfest etter at det ble petroleumsaktivitet der. Det er kommet lys i husene igjen, det bygges hoteller og selges hus til flere millioner kroner, sier Ditlefsen.

- Overdreven frykt

— Mange frykter katastrofe for fiskeriene hvis det blir utslipp fra oljeinstallasjoner rett utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

— Frykten er overdrevet. Jeg har jobbet mange år i oljen, og vet at selskapene setter sikkerhet og miljøhensyn i høysetet. Sjansen for blowout er lik null. Myndighetene og motstanderne av oljeleting burde heller bekymre seg mer for de gamle, russiske skipene med enkle skrog som seiler forbi, bare noen få nautiske mil utenfor fjæresteinene, sier Ditlefsen.

Han håper på borgerlig valgseier, først og fremst på grunn av fiskeripolitikken til de blå partiene. For Ditlefsen taler det også til Høyre og Fremskrittspartiets fordel at de to partiene sier klart nei til varig vern mot petroleumsaktivitet i de omstridte områdene.

Dette er søt musikk i ørene til Jonni H. Solsvik, Høyre-ordfører i Andenes kommune. Den utflyttede bergenseren og hans parti vil konsekvensutrede petroleumsvirksomhet, med sikte på å åpne områdene for olje- og gassaktivitet.

— Men oljeaktivitet må skje i fredelig sameksistens med fiskerinæringen og reiselivet, og med strenge krav til miljø og sikkerhet. Det er også oljeselskapene fullt klar over, sier Solsvik.

- Må ta til vettet

I det lokale fiskarlaget på Andøya fnyser lederen av ordførerens tro på en fremtid der olje- og fiskeriinteressene kan leve sammen i fred og harmoni. Otto Bjørnar Rasmussen (62) har hatt fiske som levebrød siden slutten av tenårene. BT møter ham på loftet i sjøboden der snurrevadnoten er til overhaling. I eimen av tørr fiskeredskap avleverer Rasmussen ramsalt kritikk av kreftene som åpner for oljeboring like ved Eggakanten-området.

FOR TRANGT: - Fredelig sameksistens med oljeselskapene er en umulighet. Det er ikke plass til oss begge ute på sokkelen, sier Otto Bjørnar Rasmussen, leder i Andøya Fiskarlag.

— Nye arbeidsplasser i oljen? Er det virkelig noen som tror på det? Glem det, det blir ingen ilandføring på Andøya eller i nabokommunene. Og tar politikerne virkelig sjansen på å ofre fiskeriene og matfatet til fremtidige generasjoner for noen få oljearbeidsplasser i regionen? Nei, nå må de ta til vettet og lytte til fiskerne. Det var vi som var her først, sier Rasmussen.

Vil bruke naturkreftene

Også på den videregående skolen på Andenes er oppfatningene sprikende. Fra skolekantinen har de panoramautsikt mot Andfjorden der tusenvis av turister hver sommer drar på hvalsafari. Og fra skoleplassen kan elevene vasse rett ut i sjøen når temperaturen en sjelden gang innbyr til det.

— Jeg synes det viktigste er å sikre fiskernes fremtid og deres arbeidsplasser. Dessuten blir fisken og hvalen skremt vekk av all denne seismikkskytingen som de holder på med, sier Kaja Sørensen (18).

Marie Brensholm (17) er uenig: - Det blir oljeutvinning med helt ny teknologi, så risikoen for ulykker og forurensning er liten. Dessuten har jeg en kjæreste som jeg håper blir boende her oppe, men da trenger vi nye jobber, smiler hun.

UENIGE: Kaja Sørensen (18) frykter at oljen kan skade fiskeriene, mens skolevenninnen Marie Brensholm (17) ønsker petroleumsaktivitet velkommen. - Det trengs nye arbeidsplasser for å få ungdommen til å bli værende på Andøya, sier hun.

For folk i Nord-Norge er oljeslaget en kamp mellom naturverdier, lofottorsken og turistattraksjoner og, på motsatt side, behovet for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Kamp mot de globale klimaendringene er knapt fremme i debatten.

Men for Siv-Marie McDougall handler striden om å skåne strendene, de marine økosystemene og de spektakulære fuglefjellene for det store marerittet: en oljekatastrofe ute på den smale kontinentalsokkelen.

— Jeg er ikke imot utvikling, men vi må satse på en bærekraftig fremtid. Vi kan heller bruke de mektige naturkreftene i nord til å satse på fornybar energi som vind og bølger, og utvikle de arbeidsplassene vi har innen fiske og turisme, sier hun.

Oljemåling aug 2013.pdf