ELISABETH LANGELAND MATRE elisabeth.matre@bt.no

– Hjelpe meg, finnes det flere sånne dører her? spør fotograf Arne begeistret og gjør kameraet klart. Den massive tredøren med svarte, snirklete smijernshåndtak lover godt.

Vi er på vei inn i fjellhallen til Hansa Bryggerier. 15.000 kvadratkilometer venter.

Premium bak dør 3

Bysten av gamle direktør Murstad hilser stumt velkommen.

– Her ser dere et kart over området, peker sivilingeniør Egil Meyer. Den fargerike labyrinten på veggen viser at en av tunnelene går 270 meter rett inn i fjellet. Under Kalvedalsveien, Washingtons vei, Fjellveien, Ole Irgens vei og Starefossbakken.

Kraftig maltlukt fyller de lange gangene. Luften er kaldere enn ventet.

– Ølet må ned i null grader som en del av lagringsprosessen, forklarer Meyer.

Vi er ikke kommet langt før vår hyggelige guide stopper ved en tredør merket «3». En av 26 såkalte kjellere, fylt med tanker.

– Her er det Premium, leser Meyer. Disse øltankene er små, får vi vite. Bare 14.000 liter. De største rommer 122.000.

Fliser og enda flere fliser Det mest oppsiktsvekkende langt der inne i fjellet, er hvor forseggjort alt er. Mange steder er det fliser på veggene. Gule fliser, brune fliser, mintgrønne fliser, hvite og blå fliser. Pluss rød, vakker teglstein. Ikkje nåkke tull.

Som seg hør og bør, er det rør over alt. Noen tykke, mange tynne. Noen til luft, mange til væske.

– Her pumper vi inn vørter, vann og vaskemiddel, peker Meyer. Ingenting fraktes på paller.

¿ så var det Gjærhuset Bak neste dør blir gjæren dyrket frem. Det lukter nesten Sentralbadet.

– Det har sikkert vært rengjøring her, forklarer Meyer tørt.

Fra den ene veggen stikker det ut en slags kunst som gir sterke assosiasjoner til kjemitimene på skolen.

– Her er faktisk gjæringsprosessen beskrevet, smiler vår guide. Sukkermolekyler, etan, kullsyre ¿

Gjærhuset rommer 34 tanker på 30.000 liter hver. Tenker det bobler bra inni der.

Vi passerer noen plastdunker med maursyre som står på den myke, svarte asfalten. Meyer åpner en ny, svær, massiv dør – lik ytterdøren.

– Nå er vi kommet til det innerste. Bak her ligger litt skrot, som dere ser. Alle trenger et roterom, humrer Meyer og slukker lyset.

Alt skal vekk Deler av bryggeriet i Kalfarveien kan brukes som offentlig tilfluktsrom.

I et av dem står noen gamle Hansavogner, nymalte og staselige. Og jammen finner vi ikke Bergensekspressen i en korridor også – på vinterlagring. Lader opp til nye lass med skravlende turister.

I den såkalte «Hansahallen» har Vestnorsk Opera fått låne plass til å lage – og lagre – kulisser. Rismarkene fra Madama Butterfly ligger i en haug. Ved siden av står stabler med plaststoler og malerspann.

Hva som skjer med de 105.000 kubikkmetrene i fjellet etter at tanker og rør er flyttet til Kokstad, er det ingen som vet. For alt skal vekk. Rubbel og bit. Lageret, distribusjonen og tapperiet er alt på plass. Om et års er bryggeriet flyttet også.

– Men produktet blir det samme, lover Egil Meyer.

Hvordan blir det å flytte fra denne verdenen under fjellet?

– Vemodig. Kokstad blir rasjonelt og moderne. Men det er her sjelen ligger.