Bjorvatn, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), gir både denne og tidligere regjeringer ros for å ha innført handlingsregelen og å bare bruke en beskjeden del av oljeinntektene.

Men, sier han, den store svakheten i statsbudsjettet er at skolen forsømmes nok en gang.

Brukes pengene rett?

— Oljeutvinningen er på hell. Etter oljen er det kunnskap vi skal leve av. Verken denne eller tidligere regjeringer har satset nok på skolen. Enda viktigere er det kanskje at de ikke har satset riktig. Det hjelper ikke å bruke mange penger på en datamaskin til hver elev hvis ikke kompetansen til lærerne er god nok, sier Bjorvatn.

Han trekker frem PISA-undersøkelser, som måler elevprestasjoner mellom land, som en indikasjon på at noe er galt. Disse viser at norske elever presterer midt på treet blant OECD-landene, mens for eksempel finske elever ligger på topp.

— Vi bør spørre hva det er finnene får til som vi ikke greier. Og vi bør spørre om vi får de beste hodene til å gå inn i den viktigste jobben i samfunnet, som etter min mening er læreryrket.

Hjerneflukt fra skolen

Bjorvatn viser til en rapport NHH-kollega Jarle Møen laget sammen med Tor Jacob Klette i SSB for noen år siden. Her ble det påvist at mens 70 prosent av lærerne i allmennfaglig studieretning på videregående skole i 1970 hadde hovedfag, var denne andelen sunket til under 30 prosent i 2002.

— Dette er en indikasjon på at kompetansen i skolen ikke er som den en gang var. En viktig grunn er at man med hovedfag får langt bedre lønn i privat sektor enn som lærer i skolen, sier Bjorvatn.

Han legger til at dette lønnsgapet er blitt stadig større siden 1970, og mener det er den største årsaken til hjerneflukten fra skolen.

— Hvis man ikke er villig til å se at lønn er et viktig virkemiddel, blir det heller ikke mulig å snu denne trenden, sier han.

Grunnskolen viktigst

Bjorvatn mener det er lett å se seg blind på at Norge går så det suser. Men når oljeproduksjonen gradvis fases ut, vil Norge trenge kunnskap og kompetanse som grunnlag for ny virksomhet. Det vil også være god næringspolitikk, sier han.

— For 2007 ble små bevilgninger til forskning kalt et hvileskjær. Det ga grunnlag for håp om et løft på neste års statsbudsjett. Men det kom ikke, så hvileskjæret blir nok lenger enn mange trodde.

Men selv om Bjorvatn mener regjeringen svikter på forskningsområdet, er han mest bekymret for manglende satsing på å heve kvaliteten i grunnskolen og videregående skole.

— Hvis kunnskapene til de elevene som kommer derfra til høyskoler og universiteter faller, vil også kvaliteten på de kandidatene vi leverer ut falle over tid. På lang sikt er det derfor også god forskningspolitikk å ha en god grunnskole og en god videregående skole. Og den viktigste ressursen for å få det til er at vi har gode lærere, sier Bjorvatn.

Sunde, Helge