TRUDE HAUG

— Jeg kunne tenke meg å lære ruten ned til Hotell Admiral, sier Cecilie von der Ohe. - I det strøket foregår det ting som jeg gjerne vil være med på.

Vi har akkurat møttes på bussholdeplassen utenfor Nordea-banken for å gå til Rosenkrantz' gate, en av rutene gjennom sentrum som Cecilie har lært seg.

Og den kan hun godt. I fire år arbeidet hun hos Vestlandske Blindeforbund i Rosenkrantz' gate, på full tid. Det betydde at hun måtte gå turen frem og tilbake fem ganger i uken, året rundt, i all slags vær.

Akkurat nå har ikke Cecilie jobb. Etter de fire årene i Blindeforbundet, jobbet hun i to år på Hjelpemiddelsentralen, men så var det slutt der. Hun hadde nesten fått napp et nytt sted, men så glapp den jobben også. Hun er trettito år, og håper det skal ordne seg.

Tråkler vei gjennom kaos

Nå bruker hun den hvite stokken flittig på fortauet og tar peiling på hjørnet ved gamle Bergen Bank. Det går i raskt tempo over brosteinene, men så møter hun strekningens desidert største hindring, et metallgjerde som går skrått nedover mot øvre del av Vågsallmenningen. Stokken synger i metallet. Her må det kursendring til.

Det er utrolig hvor mange forlatte fortausrestauranter, stoler og bord, bukker med reklame, plutselige bosskasser, lyktestolper og trær som dukker frem som skjær i sjøen på denne turen over Torget.

Cecilie tråkler seg frem i kaos. Dette har hun gjort før, og det går i ganske friskt tempo. Fotografen er imponert.

Kursendring

Men så, på Vågsallmenningens nedre del, igjen en av de åpne plassene, kommer hun for langt mot høyre, og får hilse på Ludvig Holberg, I hvert fall på gjerdet rundt sokkelen. Ny kursendring.

Borte ved hjørnet på Torget, rett overfor Kjøttbasaren, stryker hun plutselig hånden langs den skrå veggen og stanser. Nå skal hun over lyskrysset. Det er flyttet litt lenger ned i retning Fisketorget siden Cecilie gikk her fast i årene mellom 1995 og -99. Markeringen i fortauskanten av hvor gangfeltet begynner er for dårlig. Derfor havner hun litt skjevt ut og kommer til å støte på rabatten. Men det er lydsignal i krysset, og selv om vi har problemer med å fange opp lyden, hører Cecilie den helt fint.

Lyskryss uten lyd

Det blir klart for oss som følger etter, at de åpne plassene er vanskeligst. Det er her det burde ha vært lagt til rette med ledelinjer i underlaget som de blinde og svaksynte kunne ha orientert seg etter.

Og Cecilie forteller at lyskryss uten lyd er verre enn overganger uten lyskryss. I lyskrysset kan man ikke bare gå ut i gaten, slik man kan i en overgang hvor det kan gis tegn om at man vil over.

Siste del av ruten er «a piece of cake». Få hindringer og lite forandringer i Rosenkrantz' gate.

Men hjemover er det speilvendt!

Vi spør om hun ikke kunne tenke seg en førerhund?

— Nei, jeg er ikke så opptatt av dyr. Og de skal jo luftes og stelles som andre hunder. Det er en myte at alle blinde har førerhunder, forteller Cecilie.

Mobilitetsopplæring

Det blir ikke noen opplæring på Cecilie ned til Hotell Admiral, for kommunen har avslått søknaden hennes på mobilitetsopplæring. Det er ikke så lett å få støtte til sånt lenger. Det er hun ikke glad for, men hun har ikke gitt opp. Hun kommer til å søke igjen. Det gjelder ikke å gi seg. Akkurat samme prinsipp som nedover gaten. Man må holde kursen og justere underveis. Men ikke gi seg.

- Lite midler til mobilitetsopplæring

— Mobilitetsopplæringen for funksjonshemmete er et interkommunalt tilbud, forteller Ove Leganger, sosial- og interesseansvarlig i Vestlandske Blindeforbund.

— Kompetansen finner vi på Syns- og audiopedagogisk senter i Fyllingsdalen, forteller han. Senteret har en PPT-funksjon for funksjonshemmete.

Leganger forteller at mobilitetstreningen er noe av det som blir lavest prioritert av alle tilbud til de blinde og svaksynte. Det er ikke store midler som blir avsatt til dette i de offentlige budsjettene, sier han.

— Det er et paradoks at dette arbeidet ikke blir høyere prioritert, for det er en målsetting at de funksjonshemmete skal bli så selvstendige som mulig, ifølge opplæringsloven, forteller Leganger.

Når de funksjonshemmete ikke kan bevege seg ved egen hjelp, blir de henvist til å ta drosje. Tilrettelagt transport, eller TT som brukerne kaller det. Her er det også begrenset hvor mye ressurser det er å ta av.

Jubilerer

Vestlandske Blindeforbund feirer i år 100-årsjubileum. 14. oktober kjører de i gang sin årlige Blindes uke.

Norges Blindeforbund arrangerer aksjonsuke i neste uke, for 70. år på rad, og skal for tredje gang utdele sin tilgjengelighetspris. Bergen Taxi og flyselskapet Braathens har mottatt prisen tidligere.

Organisasjonen vil presentere en undersøkelse om tilgjengelighet ved sykehusene, og boken «Et inkluderende samfunn». Her blir synshemmedes krav for første gang samlet mellom to permer.

GOD Å HA: Cecilie kan høre at folk spretter til side på fortauet når de ser den hvite stokken og skjønner at hun er blind.<p/FOTO: ØRJAN DEISZ
FINT DRIV: Det går fort fremover langs fortauet for Cecilie når det ikke står noen hindringer i veien.<p/FOTO: ØRJAN DEISZ
KURSENDRING: Gitteret øverst på Vågsallmenningen fører Cecilie i feil retning. <p/FOTO: ØRJAN DEISZ
EN JUNGEL DER UTE: Det er lett å gå seg fast i reklamejungelen i Bergen sentrum.<p/FOTO: ØRJAN DEISZ