— Det begynte da jeg studerte nordisk. Bergensdialekten ble stort sett bare omtalt i parenteser - enten (unntatt bergensdialekten) eller (bare i Bergen). Det var noe med de parentesene ... Så ble jeg nysgjerrig en gang jeg var i Kiel.

— Kiel?

— Ja, for der sto skilt med «Ick snack plat» - jeg snakker plattysk - på suvenirbutikkene. Men det var da jeg flere somrer var omviser på Bryggen at interessen virkelig tok av.

— Men er ikke bergenserne mer opptatt av dialekten sin enn andre?

— Nei, nordmenn flest er opptatt av dialekter. I motsetning til mange andre land der man streber etter å snakke et standard riksspråk, og det å snakke dialekt blir sett litt ned på. Her sier det bare hvor vi kommer fra - og dermed hvem vi er. Bergenserne har Norges kanskje lettest gjenkjennelige dialekt, og vi kan godt si at det som la grunnlaget for at dialekten ble som den ble, også la grunnlaget for den bergenske identiteten.

Dette ville Agnete Nesse gjerne skrive hovedoppgave om, men hun fikk ikke taket på stoffet. Dermed ble det hovedoppgave om moderne bergensk, og det var interessant nok. Hun ble ansatt ved Høgskolen i Bodø, men hanseatene og møtet mellom tysk og norsk slapp ikke taket. Så klarte en professor i Tromsø å sette henne på rett spor, dermed fikk Agnete sin doktorgrad i Tromsø i fjor vår på «Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen».

Nå er det blitt bok, «Slik ble vi bergensere». Kjell Raaheim i Sigma Forlag tok kontakt, men Agnete Nesse bedyrer at hun ikke bare har klippet og limt.

— Jeg har skrevet en helt ny bok, presiserer forfatteren - som syntes det var kjekt å skrive sånt som man ikke får lov til å skrive i en doktoravhandling.

Med andre ord lettlest og tilgjengelig også for ikke-akademikere.

— Jeg er interessert i koblingen mellom språk og samfunn, så dette er like meget lokalhistorie. Lokalhistorie med munnhulen som utgangspunkt.

— Men vi kan ikke vite hvordan bergenserne og hanseatene snakket ...?

— Jeg skulle gjerne hatt en tidsmaskin, sukker Agnete. - Alt tyder imidlertid på at hanseatene ikke lærte seg norsk. Og bergenserne heller ikke tysk, for den saks skyld. Men de lærte å forstå hverandre. Selv midt på 1700-tallet var det tyskere som hadde bodd her i 15 år uten å skrive norsk. Det hadde noe med makt- og identitetsbalanse å gjøre, og bergenserne var opptatt av å markere at de ikke var hanseater.

— Men språket ble naturligvis påvirket. Endringene er det bergenserne som har stått for, men jeg har gjort bergensk noen hundre år yngre enn andre har gjort. Det var viktig å plassere bergensk før dansketiden for å unngå beskyldningen om at vi snakker dansk. Men den store grammatikalske omveltningen kom ikke før på 1500-tallet.

Sier Agnete Nesse på grammatikalsk korrekt bergensk.

OM BERGENSK OG BERGENSERNE: Først ble det doktoravhandling, nå er det blitt bok av Agnete Nesses interesse for den språklige kontakten mellom bergensere og hanseater.