Nøkkelen i jerndøren bak oss er knapt vridd om, før mannen i 50-årene griper ordet.

I dag er han glad offeret meldte fra om hva han hadde gjort. Selv klarte han ikke å snakke om den store skammen han opplevde som barn.

– Det er feil å legge lokk på problemet. Jeg er overbevist om at åpenhet kan hindre nye overgrep, sier mannen.

Les også: — Vanlig blant seksualforbrytere

Mann med stilig trailer

Det startet den sommeren han var elleve. Far var mye bortreist. Mor hadde liten tid. Den sommeren fikk han en ny hemmelig venn. En voksen mann med stilig trailer.

– Fryktelig mye spennende skjedde den sommeren. Jeg ble fanget av egen nysgjerrighet og dratt inn i noe jeg ikke forsto.

Trailersjåføren tok regien. Inviterte på trailerturer. Var kompis og kamerat. I starten var det ingenting seksuelt mellom dem. Så begynte det i det små.

– Han ville at jeg skulle se på når han tisset. Han åpnet døren på førerhuset og ville at jeg skulle sjekke at det ikke kom urin på hjulet.

– Etter hvert kom vi i berøringssituasjoner og kjærlighetssituasjoner – sett med overgriperens øyne.

Kronikk: Lidelsene kom i ettertid

Bedt om å holde tett

Trailersjåføren fortalte ham at dette var noe gutter måtte lære for senere å kunne være sammen med jenter. Han ba også gutten holde tett om forholdet.

– Jeg hadde ikke tanke for at det var galt selv om det skjedde med en av samme kjønn. At jeg var barn og han voksen.

– I dag ser jeg at det som skjedde meg var en forferdelig mølje av overgrep og voldtekter.

Ingen hjemme ante hva som foregikk. Først da trailersjåføren inviterte gutten med til Italia, reagerte foreldrene. De ville be mannen hjem for å bli bedre kjent. Da forsvant han sporløst. Men hemmeligheten forble uavslørt

Les også: - Få tilbakefall

Utviklet traumer

En gryende forståelse av at det gutten hadde vært utsatt for ble oppfattet som skammelig, dukket først opp senere.

Sammen med klassekamerater kikket han på jenter – som gutter flest gjør i den alderen. Men opplevelsene med trailersjåføren kunne han aldri snakke med vennene om.

– Jeg husker kompisene mine snakket om at gutter som var sammen med gutter var forferdelig.

Han begynte å hate seg selv. Sto foran speilet og tenkte at alle ville dømme ham for å ha vært sammen med en mann. Selv om han var interessert i andre jenter, våget han ikke vise det. Overgrepene hadde gjort ham usikker på egen legning.

– I tenårene utviklet jeg traumer. Jeg klarte ikke å leve med meg selv og prøvde å gjemme alt vekk. Jeg laget en sinnsspalting der jeg var helt OK på utsiden.

Gikk selv for langt

Senere i livet gjorde han det svært godt i både arbeids- og familieliv. Men traumene slapp ikke taket. Under fasaden var han fremdeles livredd for å være alene med menn.

– Jeg kunne ikke gå til frisøren eller tannlegen i frykt for å være i en annen manns makt. Jeg besvimte eller fikk angstanfall.

– Det er et mysterium at jeg som hadde en slik historie selv kunne bli overgriper, sier han ettertenksomt.

Da han fikk barn ble det nærmest en besettelse for ham å informere om seksualitet. De skulle få vite alt som han selv burde visst, men ikke fikk lære på skolen eller hjemme.

Han gikk for langt. Nå soner han en streng dom for seksuelle overgrep mot en tenåringsjente han ble forelsket i.

– I ettertid tenker jeg at dette var helt forferdelig. Jeg så at det var galt og stoppet heldigvis opp. I dag ønsker jeg alt ugjort.

Ulykke på ulykke

Han ser sin egen historie som en tidslinje. All tausheten, hemmeligholdet, skammen og fornektelsen førte den ene ulykken over i den neste.

Innenfor murene sprakk livsløgnen. Livet var slutt. Han kunne like godt fortelle alt. Overgrepet fra barndommen ble anmeldt, men forholdet var foreldet.

Nå bruker han dagene i fengselet til å skrive bok om temaet. Han har flere konkrete råd til både samfunn og foreldre.

– Det snakkes mye om å øke straffenivået, men problemet stopper ikke med straff. Det må tas ved roten. Barn må få opplæring om seksualitet og følelser allerede fra seks-syv års alder.

Foreldre bør også være oppmerksomme på signaler fra barn som viser tegn på at noe er galt.

– Med annen kunnskap kunne kanskje mine foreldre ha tolket det som skjedde med meg den sommeren. De lider den dag i dag fordi de ikke skjønte hva som foregikk.

Viktig med åpenhet

Han mener ellers at vi ikke må være redde for å spørre hvordan folk egentlig har det. Komme under fasaden. Ikke frykte det som eventuelt skjuler seg i egen familie eller hos naboen.

Sist, men ikke minst, ønsker han flere fagdommere i juryen i sedelighetssaker og mer kompetanse hos politiet. Han mener Lommemannen-saken er et godt eksempel på hvor viktig åpenhet er.

– Dersom samfunnet åpner opp for dialog om overgrep, vil flere ofre melde seg og man vil hindre nye overgripere i neste omgang. I stedet for å tie i hjel problemet, bør vi snakke det i hjel.

«IKKE TI OM OVERGREP»: ¿ Mange ofre for overgrep får ikke kunnskap om sin egen opplevelse. Uten slik opplæring blir de tikkende bomber, sier mannen i 50-årene. Han skulle gjerne vist ansikt, men av hensyn til familien og offeret må han være anonym.
Høvik, Tor