Sol, sommer og høye temperaturer får vestlendingene til å hoppe i sjøen, men idyllen kan fort ødelegges av røde geléklumper som flyter i overflaten.

— Jeg har aldri sett så store konsentrasjoner av brennmaneter her i Bjørnefjorden før, sier en tipser fra Os til bt.no.

– Vi har fått en del meldinger fra Sørlandet og Sunnhordaland om meget store mengder brennmaneter. Disse føres nordover med kyststrømmen og i Os-området har jeg selv observert en god del nå, bekrefter marinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

De store konsentrasjonene brennmaneter langs kysten skaper særlig problemer for båtfolket. Tirsdag kveld måtte fergen MF Strandebarm innstille ruten mellom Buavåg i Sveio og Langevåg på Bømlo på grunn av fare for at maneter skulle tette kjølevannsinntaket til motoren, melder Radio Haugland.

Mulig økning

Noen forskere mener at mengden maneter har økt de siste årene, både her og i Middelhavet.

— Men vi kan ikke slå det fast. I Norge er det så godt som ingen forskning eller overvåking av maneter. Manetene er ikke kommersielle arter, og derfor får de seile sin egen sjø, sier Fosså.

Maneter er planktondyr som i stor grad er prisgitt vær og vind med tanke på hvor de havner. De kan svømme, men svømmer helst for å regulere dybden, ikke for å komme seg fremover.

Konsentreres på badeplasser

– Siden brennmanetene ikke liker varmt vann, søker de ned under de varme overflatelagene om sommeren. Når de likevel opptrer i overflaten, er det fordi strømmen tar dem med seg og ofte stuer dem sammen bak nes, i bukter og i havnebasseng, forklarer Fosså.

– Noen ganger ligger de så tett at det blir en manetsuppe. Da er det selvfølgelig bare én ting å gjøre: holde seg på land.

Som mange smertelig har fått erfare, er det imidlertid ikke alltid like lett å få med seg at en brennemanet er i området. Maneten i seg selv kan bli opptil to meter i diameter, mens brenntrådene, hvor de sviende neslecellene sitter, kan bli hele tretti meter lange.

Behandling

Skulle uhellet først være ute, er et tips å skylle med saltvann, men ikke gni.

– Dersom du gnir kan nesleceller som fortsatt sitter på huden, men som ikke er fyrt av ennå, aktiveres, forklarer Fosså.

Gjør det veldig vondt kan man få smertenedsettende salve på apoteket. I meget få tilfeller kan allergiske personer reagere så kraftig at lege bør oppsøkes.

Jan Helge Fosså