INGEBJØRG JENSEN

  • BT kan dokumentere at NAV, stikk i strid med Stortingets ønske, har strammet inn praksisen etter at mange grupper søkte slik pensjon. Nå skal staten granske seg selv.
  • Odd Johnsen mistet tvillingbroren, lærer og alle klassekameratene på Holen skole. Hjemmet ble ødelagt. I 27 år har han ventet på krigspensjon. Nå har han søkt for tredje gang.

Det tok 35 år før Odd Johansen (73) skjønte sammenhengen mellom hans psykiske problemer og krigsopplevelsene han hadde som 11–åring. Da hadde han vært flere runder innom psykiatrien. Da han leste om muligheten til å søke krigspensjon, følte han at dette også gjaldt ham.

I 1979 søkte Odd for første gang. Han trodde det skulle være en selvfølge at han kvalifiserte. 27 år og tre søkerunder seinere, vet han ennå ikke om det blir nei igjen.

Vondt å fortelle

Vi går sammen med Odd gjennom Øvre Holen. Det var her han opplevde redselsminuttene under bombingen 4. oktober 1944. Etter at han hadde vært hos tannlegen i første time, gikk flyalarmen like før han kom til Holen skole. Han valgte å springe hjemover.

Odd peker og viser, men vegrer seg for å fortelle. Det er for vondt å snakke om, selv så mange år etterpå. Men fortelle gjør gjerne storesøster Lillian Ellefsen (80).

– Jeg sa til Odd at han skulle gå på skolen først, og så til tannlegen etterpå. Men da han og Alf gikk ut døren, svarte han «Vi kan gå når vi vil». I dag er Lillian glad for at Odd var ulydig.

Men det var nære på, også for ham: Butikken han søkte tilflukt i, ble nemlig truffet, og taket raste delvis sammen. Odd fikk murstein i hodet, og foten var i klem, til han fikk vridd av seg støvelen.

Storesøsteren Lillian sto utenfor det ødelagte hjemmet da Odd kom løpende mot henne med bare en støvel, med blodet silende nedover ansiktet, og bukser som hun måtte rive av for å få stelt brannsårene hans. Først dagen etter ble tvillingbroren Alf funnet på Gades institutt, i rekkene av døde barn fra Laksevåg.

– Odd var stort sett som før etter bombingen, bortsett fra når det gikk fly over Lindås, der vi var evakuert. Da ble han helt vill. Han ville aldri snakke om tvillingbroren, og ble ikke med når vi besøkte graven.

Selv husker han hvordan han i tiden etter bombingen sto stum ved kateteret når han ble hørt i leksen. Det hjalp ikke lenger at han kunne leksen på rams.

Under bombingen fikk Odd tredjegrads forbrenning på beina. De psykiske sårene ble først synlige da han 38 år gammel brøt sammen og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Flere ganger ble han psykotisk: Da var det krig igjen.

— Ingen sammenheng

Da Odd søkte krigspensjon i 1979, ble psykiaterne som hadde behandlet ham bedt om å vurdere om psykosene hadde sammenheng med Odds krigsopplevelser: Psykiateren fra Valen sykehus synes det var vanskelig å påvise, og fikk støtte fra kollegaen på Haukeland, som la til ”Indirekte kan der kanskje være en viss sammenheng, men dette blir rent spekulative tanker en ikke har adekvat teoretisk grunnlag for”. Men konen Nordis, kjenner en annen virkelighet:

– Når han var psykotisk, snakket han alltid om krigen. En av behandlerne hans, en psykolog, mente også at det hadde sammenheng med krigen.

Men det var psykiaterne som trakk konklusjonene som RTV lyttet til, i 1981 som i 2001. De la ikke vekt på at Odd hadde blitt fritatt for militærtjeneste, «på grunn av sine reaksjoner på alt som hadde med krig å gjøre». Avslaget ble stadfestet av Trygderetten. I 2001 ba Odd om å få innhente legeerklæring fra en av legene sine på Sandviken som ikke hadde uttalt seg i første gang han søkte, men RTV avslo, og konkluderte som før, uten ny vurdering.

Utløst av brann

15 år gammel begynte Odd i lære som finmekaniker. I over 20 år var han en dyktig arbeider, og klarte å holde minnene unna. Men i 1967 kom reprisen på den fryktelige krigsopplevelsen: Det ble brann i leiegården han bodde i på Møhlenpris, sammen med kone og fem barn. Døren kilte seg fast, de sparket den opp i siste liten. To av beboerne omkom. To år etter kom reaksjonen: Han ble psykotisk, og de neste to - tre årene ble han flere ganger innlagt på psykiatrisk sykehus. Men i journalene sto det lite om krigsopplevelsene.

– Snakket du ikke om det til fagfolkene?

– Jeg nevnte det ikke – det var for vondt.

I 1971 ble Odd innvilget 100 prosent uføretrygd på grunn av psykiske plager.

Mens vi snakker med Odd, må han ta seg noen runder på gulvet. Han har vært fri fra psykosene i mange år nå, men er ofte trøtt, og litt usosial.

– Jeg har mange ganger gått midt i kinoforestillingen, og krigsscener klarer jeg i hvert fall ikke. Da blir jeg varm, og må løsne på kragen. Noen ganger får jeg panikk av det.

I fjor påtok tidligere sosialkurator Rolf Andersen seg å hjelpe Odd med gjenopptakelse av saken. Andersen skrev til RTV at han var forbauset over at de i 2001 støtter seg til legeerklæringer som er 25 år gamle. Andersen mente saken var offer for slett saksbehandling.

Kanskje det var dette som fikk RTV (nå NAV) til å skaffe en ny sakkyndigvurdering. I april kom psykiatriprofessor Lars Weisæth til Bergen for å snakke med Odd. Nå venter Odd og Nordis på ekspertens, og saksbehandlernes dom.

Silje Katrine Robinson