Akkurat i dag er DNS-bygningen på Engen 100 år. De som virkelig tror på Octavia Sperati er overbevist om at hun har vært der hele tiden. Først som skuespiller, frem til sin død i 1918. Siden som spøkelse. Et godt spøkelse, som hjelper.

— Jeg kan ikke forstå noe annet enn at det var hun som reddet «Les Misérables» i fjor. Alt gikk galt med teknikken. Da så jeg ingen andre utveier enn å be Octavia om hjelp. Og det hjalp - umiddelbart, sier inspisient Carl Mehl.

Flyr rundt i hvit kjole?

Mehl er bare en av svært mange DNS-ansatte som har opplevd eller hørt uvirkelige saker fra teaterbygningen på Engen. Det dreier seg om alt fra skritt i gangene, plutselig kulde, bankelyder og malerier som plutselig står rett ut fra veggen - til en kvinne i hvitt som flyr i korridorene, på vei til Store Scene. Alltid til Store Scene.

Men hvorfor kobles disse fenomenene til skuespilleren Octavia Sperati fra Kristiansand? Hun ble ansatt ved Den Nationale Scene i 1876, og var sentral da den nye bygningen ble åpnet for 100 år siden i dag. Sperati ble ved DNS like til sin død, 71 år gammel i 1918.

Maleriet som tåler alt

  • Det var ikke noe tragisk i livet hennes som skulle gjøre henne til et såkalt klassisk spøkelse. Og hun døde ikke i teateret. Hun var enkelt og greit en respektert skuespiller, som var best i komedier. Visstnok en glad og trivelig person, forteller produksjonsleder Jørgen Fogge, ansatt ved DNS siden 1968.
  • Det er de beviselige historiene rundt oljemaleriet av henne som gjør at hun er utpekt som spøkelse. For at det finnes spøkelser ved DNS er det mye som tyder på. Og hendelsene i 1940 og i 1983 fører til at jeg kan tro det er Octavia som spøker, sier Jørgen Fogge.

Han forteller først om det engelske bombeflyet som 15. juni 1940 måtte slippe bombelasten over Engen og DNS.

  • Uerstattelige kunstskatter gikk tapt i ruinene. Oljemalerier i hopetall brant opp. Bronsestatuer smeltet. Ja, bare to kunstskatter ble reddet. På uforklarlig vis ble Ole Bull-statuen i foajeen reddet. Det samme ble oljemaleriet av Octavia Sperati. Det er komplett uforståelig, spesielt at maleriet kunne tåle bomber og brann. Det hadde bare fått en ubetydelig flenge, sier han.

Alt brant opp - utenom...

I 1983 ble restauranten på DNS totalskadet av brann. Også maleriene i de tilstøtende gangene og trappene ble ødelagt. Det vil si; ett eneste maleri kom fra den påsatte brannen uten en skramme. Det var oljemaleriet som hang ved siden av maleriet av teatersjef Hans Jacob Nilsen i gangen til venstre for restauranten: A. Kavlis oljemaleri av Octavia Sperati.

  • Det samme maleriet som overlevde bombingen i 1940. Nabomaleriet av Hans Jacob Nilsen var helt ødelagt. Det er totalt uforståelig at ikke det samme skjedde med Sperati, sier Fogge.

Inspisient Carl Mehl var en av de første som kom til brannstedet. - Jeg vasset i aske til knærne, og så smeltede statuer og utbrente malerier alle steder. Det var helt uvirkelig å se Octavia Speratis portrett like helt. Akkurat som om noen hadde tatt det ned under brannen, og hengt det opp igjen etterpå, sier han.

Octavia hjalp

Hun henger fortsatt på DNS, Octavia Sperati. Oljemaleriet er en gave fra skipsreder Joh. Ludv. Mowinckel. Nå er det flyttet til veggene ved høyre balkongtrapp. Og det var til dette maleriet Carl Mehl løp da alt skar seg under prøvene på «Les Misérables» i fjor, da datamaskiner, dreiescene og annen teknikk plutselig slo seg vrang, og satte den mest påkostede DNS-produksjon noensinne i fare.

— Jeg løp til Octavia og ba om hjelp. Kunne ikke komme på noe annet. Hadde jo hørt at hun på uforklarlig vis hadde hjulpet DNS-ansatte i årevis. Og at hun kanskje kunne gjøre noe med onde spøkelser, sier Carl Mehl.

Øyeblikket etter var alle problemer løst. Mehl bare konstaterer:

  • Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Men jeg har valgt å ta henne alvorlig, fortsetter han, og forteller en annen historie fra 1990-tallet da skuespillerne under «Amadeus»-prøvene snakket nedsettende om spøkelser.

— Arvid Ones var verst. Og jeg tror han fikk en lærepenge. For plutselig skar alt seg. Både teknikk og annet. Jeg tror Ones tror på Sperati som gjenferd i dag, sier Mehl.

  • Jeg kan bekrefte historien, men ikke troen på spøkelser. Og hva skal dagens skuespillere med Octavia Sperati? Det hadde tross alt vært kjekkere om Lothar Lindtner gikk igjen, sier Ones.

Tror du på spøkelser? Skriv gjerne noen ord i feltet under!

Eirik Brekke
Eirik Brekke
Eirik Brekke