Vi visste heller ikke at det i 1617 ble bestemt at alle bergenske småtøser skulle lære seg å sy og kniple, at byen i 1850 hadde 30 reperbaner i drift, at den fikk sin første telefon i 1882 og at den siste hestetrikken gikk i 1903.

Men nå vet vi det. For nå har vi lest lektor Øyvind Soleims hjemmelagete bergenshistorie, med den uhøytidelige tittelen «Bergen — nyttige, mindre nyttige og helt unyttige årstall».

En vakkert stiftet bunke A4-ark beregnet på familie, venner, kolleger og bekjente som måtte ha interesse av glimt og gløtt fra byens historie, fra den gang veien fra Alrekstad til Vågsbunnen ble anlagt ca år 400, til Laksevåg-fergen gikk sin siste tur i 1960.

— Men først og fremst har jeg gjort dette for meg selv, presiserer den 56 år gamle bergenseren, med oppvekst på Landås, lærerjobb på Laksevåg og adresse på Nesttun.

Visste for lite om Bergen

Da han kom tilbake til Bergen i 1981, etter seks år i Kristiansund og Mo i Rana, oppdaget Øyvind Soleim til sin gremmelse at han visste mindre om hjembyens historie enn han likte å innrømme.

— Jeg opplevde å bli svar skyldig når turister spurte meg om historiske bygninger og fortidens konger, det var til å bli flau av, og jeg følte meg som en turist i egen by, forteller han.

Dermed tenkte han «pinadø, dette må jeg gjøre noe med», og gikk han i gang med å skaffe seg bergensiana nok til å kunne svare turister som ville vite hvor Ludvig Holberg ble født og hvor Ole Bull døde. Og sånne ting.

— Som lærer på Langhaugen skole tidlig på 1980-tallet var jeg dessuten så heldig å få Thomas Breivik som kollega. Hans kunnskap om byen og hans entusiasme var en fantastisk opplevelse og inspirasjon for meg, sier Soleim.

I årenes løp samlet han seg et lite bibliotek med bergensbøker, to-tre hyllemeter, anslår han.

Smått og stort

Og for et par år siden gikk han så i gang med å snekre på sin egen bergenshistorie.

— Jeg har brukt min egen samling lokal littertur som kildegrunnlag, ikke minst de fire bindene om byens historie. En annen bok jeg har hatt meget stor nytte og glede av er Willy Dahls «Fortellingen om Bergen". Men også forfatternavn som Sverre Steen, Asbjørn Herteig og Bernt Lorentzen har vært viktige, sier Soleim.

Han har kronoligisk tatt for seg store og litt mindre store begivenheter i byens ytre og indre liv fra 8000 f. Kr, da sjøen sto 56 meter høyere i Bergen enn i dag - til åpning av Sentralbadet og Puddefjordsbroen i vår egen tid.

— Historien er ikke fullført og Branns gullalder på begynnelsen av 1960-tallet vil selvfølgelig kome med i neste versjon, forsikrer han muntert.

Mellom sentrale historiske begivenheter som bybranner, epidemier og staselige byggverk, har han funnet plass til mange kuriøse datoer.

For ørlite kuriøst må man vel kunne si det er når vi får vite at all utendørs skjenking i Bergen blir forbudt i 1563, at det i 1750 ble bestemt at byens hus skulle males hvite i stedet for røde - og at bergenspolitiet sluttet å bruke hjelmer i 1907.

Hundrevis av sånne artige historiske gløtt finnes her, i tillegg til det vi fra før vet om den mer leksikale historien.

Mer om byfjell og branner

— Jeg lærer historien bedre når jeg skr i ver den enn når jeg leser den. Neste prosjekt blir å lage større kapitler om Byfjellenes historie og de mange bybrannene, forteller Soleim.

Noe han allerede har gjort er å skrive fyldige portretter av 14 store bergenske personligheter, fra Olav Kyrre og Ludvig Holberg til Ole Bull og Amalie Skram.

— Jeg har vært opptatt av å finne fram til hendelser og personer som har vært med på å skape Bergen, sier Soleim.

Nå har han skapt litt bergenshistorie selv også.