— Hysssj. Husker dere reglene? spør lærer for klasse 1B på Alvøen skole , Kristin Hermansen.

De 21 elevene gjør det, i hvert fall til å begynne med. Men med kun to måneders fartstid som skoleelev er det ikke lett for en fem- eller seksåring å holde på konsentrasjonen. Lydnivået stiger, en jente har tatt av seg sokken og vifter litt med den, en gutt trommer forsiktig på tavlen som ligger foran ham på pulten, en annen dasker seg i fjeset med et lesekort.

Kristin Hermansen manøvrerer klassen rolig, men bestemt, til alle er klare til å gå løs på dagens gruppearbeid. Her skal bokstaver læres, tekst skapes og tall telles.

— Vi er jo heldige som fikk dele trinnet i fire klasser på rundt 20 elever. Selv om jeg opplever at også 21 elever er mange. I fjor hadde jeg en klasse på 27, sier Hermansen.

At antallet utgjør en forskjell, er hun ikke i tvil om.

— Det er enda flere elever som alle skal sees i hver time. Flere barn som trenger hjelp, flere barn som skal få sine mestringsopplevelser. Én lærer er bare én person og har bare to hender.

Hermansen har derfor hatt forventninger om at det skal komme flere lærere i skolen. Det er jo nærmest lovet av regjeringen.

Kun uttelling for Oslo

— Regjeringen foreslår å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet fordi vi ønsker flere lærere pr. elev, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da forslaget ble sendt på høring i begynnelsen av oktober.

To ulike modeller er sendt på høring, en stiller krav til antall lærere på hver skole, en stiller krav til gjennomsnittlig lærertetthet i kommunen. Det er også foreslått ulikt antall elever pr. lærer. Den billigste modellen vil gi totalt 324 nye årsverk til undervisning i hele landet.

— Fordi de større bykommunene og store kommuner i sentrale områder oftest har høyere gruppestørrelse, vil en stor andel av de nye årsverkene som utløses komme i sentrale strøk og i bykommuner, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

Hun viser til at nesten ti prosent av elevene i grunnskolen bor i Oslo. Hovedstaden vil få over halvparten av de nye lærerstillingene om denne modellen velges. Men for Bergen blir tallet null. Det samme gjelder de andre store byene i landet. Tre kommuner i Hordaland vil i snitt få en ekstra lærerstilling. Det viser beregninger Kunnskapsdepartementet har utført for BT.

Årsaken til at Bergen ender opp med null i denne modellen, er at lærertettheten i Bergen allerede er 18 elever pr. lærer på småskoletrinnet, 20 på 5. -7. trinn og 22 på ungdomsskolen. Flere små skoler er en av grunnene til at det er slik. Hvis kravet til lærertetthet blir innført pr. skole og ikke for hele kommunen, vil Bergen få nesten 50 nye lærere.

Det dyreste og mest omfattende forslaget vil bety nesten 2800 nye lærere i Norge. I så fall kommer 159 av disse i Bergen. Det hilser leder i Utdanningsforbundet Bergen, Grete Ingebrigtsen, velkommen.

Hun er opptatt av at endringer må komme ned på skolenivå

— Det betyr ingenting hva som skjer på kommunenivå. Det som betyr noe, er det som skjer på den enkelte skole: hvor mange skal den enkelte lærer ha ansvaret for, sier Ingebrigtsen.

Skrivebordsforslag

På Alvøen skole er rektor Eva Grimstad redd forslagene skaper forventninger som ikke blir oppfylt.

— Hvis foreldre og lærere nå tror at det vil bli færre elever i klassene, for så å bli skuffet, vil det bli mer misnøye. Skal snakk om økt lærertetthet bety noe, må det synes i klasserommene, også her, sier hun og får støtte av Kristin Hermansen.

— Jeg forventer at vi får mindre gruppestørrelse og flere lærere. Hvis det ikke skjer, er det klart vi blir skuffet.

Mens BT har stjålet lærerens oppmerksomhet, har lydnivået i klasse 1B steget noen hakk.

— Hyssssj, sier Kristin Hermansen.

— Husk at nå er det hvisketid.

HVISKETID: Det er hvisketid når det er gruppearbeid på i klasse 1B på Bergens største barneskole. Vetle Fimreite Soltveit (til v.), Daniel Kjøbstad Grønås, Sondre Ingebrigtsen Garathun, Safiya Nora Belcaid leser og former bokstaver.
ODD E. NERBØ
JEG KAN! Lars Christian Ljone Haugland (til v.) og Magnus Tvedt Misje har full kontroll når lesehefter skal pløyes gjennom.
ODD E. NERBØ
FØLSOM: Når man skal lære bokstavene å kjenne, er det kanskje en god idé å gjøre nettopp det. Kjenne og ta på til man blir trygg. Lærer Kristine Hermansen hjelper Marie Toft Larsen (til v.) og Viktoria Kardos Hovland.
ODD E. NERBØ