• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

- Det ligger mye hardt og omfattende arbeid bak dette, sier forskeren Mirushe H. Miftari (45).

Neste uke skal hun legge frem sin doktorgradsavhandling i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen.

Miftari har oppdaget et gen som ingen ante eksisterte. Genet, som har fått navnet leukolektin, forkortet LL-genet, ble først påvist ved å undersøke klekking av fiskeegg. Senere har det også blitt påvist i hele dyrerekken, inkludert mennesker.

- Målet har vært å finne ut hva som er grunnen til at noen blir syke og andre ikke blir det. For eksempel hvorfor noen ble svært syke av Giardia-smitten, mens andre kom seg raskt, forteller Miftari.

Håper å kurere kreft
LL-genet produserer et protein som påvirker vår motstandskraft mot sykdommer. På det beste vil genet kunne brukes til å kurere dødelige sykdommer som kreft.

- Jeg har jobbet som barnelege og har behandlet barn med kreft. Å oppleve det på nært hold ga meg et sterkt ønske om å kunne gjøre noe for å hjelpe, sier Miftari.

Hun forteller at med enkle metoder kan man måle et menneskes LL-nivå og dermed gi en teoretisk vurdering av vedkommendes motstandskraft mot ulike sykdommer.

- Dermed kan tilførsel av mer LL styrke motstandskraften på samme måte som tilført insulin kontrollerer diabetes i dag, forteller Miftari.

Overrasket og glad
Hun understreker at det er en lang vei frem, og er forberedt på mye kritikk.

- Konstruktiv kritikk er det som driver forskningen fremover. Bare slik kan man bli bedre, så det ønsker jeg velkommen. Forskning består i å prøve og feile, igjen og igjen. På den måten tar man sakte, men sikkert, små steg fremover, sier Miftari.

- Hvordan reagerte du da du skjønte hva du hadde oppdaget?

- Jeg ble overrasket, veldig glad, og veldig ivrig. Men dette var ikke en plutselig oppdagelse. Det var resultat av nitid arbeid over tid, sier Miftari.

24 år gammel fullførte Miftari medisinstudiene ved Universitetet i Pristina i Kosovo som den beste i kullet.

I 2004 fikk hun et stipend av Forskningsrådet og begynte på doktorarbeidet. I tillegg har hun arbeidet i biotek-bedriften Aquazyme Technology AS i Fusa.

- Svært oppsiktsvekkende
Når disputasen finner sted på tirsdag vil professor Björn Öbrink fra Karolinska Institutet i Stockholm og Nicole Le Douarin fra det franske Vitenskapsakademiet være til stede for å vurdere forskningsarbeidet.

Hennes veileder underveis i arbeidet har vært Bernt T. Walther, professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen.

- For fem år siden trodde man at hele genrekken til mennesket var kartlagt. Funnet av LL-genet er svært oppsiktsvekkende, og viser at man ikke var kommet til veis ende i kartleggingen likevel, sier han.

Finnes i sjømat
Det er søkt om patentbeskyttelse for LL-proteinet og LL-genet, og det er under kommersialisering gjennom et nytt Bergensbasert selskap som søker om å få bruke LL til medisinske formål. Kanskje vil naturproduktet LL finne veien til helsekostbutikker etter hvert.

- LL finnes naturlig, særlig i sjømat. Torskerogn, reker og blodpudding er produkter som er rike på LL-proteinet, forteller Walther.

Når disputasen er overstått på tirsdag neste uke, er det tilbake til forskningen for Miftari.

- Neste steg blir å gjennomføre undersøkelser på mennesker og finne ut hvordan LL-proteinet påvirker ulike sykdommer, sier hun.