Dette får eksperter til å stusse.

— Det er kanskje mulig å justere deler av religionsfaget, men det er veldig lite spillerom, sier Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO.

I Nydalen-avtalen mellom Venstre, Høyre, Frp og KrF har de fire partiene blitt enige om at RLE-faget skal endre navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk).

De gjeninnfører samtidig kravet om at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

Brøt menneskerettene

Sist gang kristendom utgjorde mer enn halvparten av faget, het faget KRL, Kristendom, religion og livssyn.

Faget ble klaget inn både til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007 og FNs menneskerettighetskomité i 2004. Begge steder ble faget felt, både som i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter.

Grunnen var at faget var for forkynnende, samtidig som det ga elevene begrenset muligheter for fritak.

Etter de to dommene ble KRL-faget til RLE, Religion, livssyn og etikk, der alle religioner skal behandles på en kvalitativ likeverdig måte.

Krevende øvelse

Blaker Strand tror en justering i retning med kristendom kan bli en krevende øvelse for det norske skoleverket.

— Det er problematisk å balansere dette. Dette dreier seg dessuten ikke bare om de to konvensjonene som KRL ble felt for, men også FNs barnekonvensjon, som sier at undervisning skal bygge på toleranse og plass for alle uavhengig av religion. Med en gang du lager et fag som i for stor grad favoriserer majoriteten, kan dette bli vanskelig. Vi har tross alt et stadig mer sammensatt religiøst samfunn, sier Strand.

Tror på forkynning

Ingvill Helland, postdoktor ved Juridisk fakultet ved UiB, understreker at andelen kristendom i seg selv ikke er problematisk.

— Hvis de lager et fag som ikke inneholder noen form for forkynning, så går det greit. Men det er lite sannsynlig, sier Helland.

Hun viser til erfaringene fra KRL og den vide definisjonen på hva som er regnes av menneskerettighetsdomstolen som forkynning.

— Det er også viktig at elever som ikke vil ta del i undervisning har et fullverdig alternativ. Det var ikke tilfellet med KRL, sier Helland.

Hun peker på at lærerne representerer en annen utfordring for faget.

— Lærerne er i stor grad de samme som underviste det gamle kristendomsfaget, så ved omleggingen til KRL ble visstnok ikke skiftet så stort som planlagt. Skal det nye faget fungere, er det viktig at lærerne får opplæring som gjør at undervisningen samstemmer med det politikerne vedtar, sier Helland.

Vil følge med

En som vil følge nøye med på utviklingen i det nye faget, er Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

— Vi vet ikke helt ennå hvordan det skal innebære, men det er klart at dette blir vanskelig å balansere med tanke på den fellende dommen i menneskerettighetsdomstolen. Vi er veldig skeptiske, men skal følge med og se hvordan dette arter seg i praksis. Med 55 prosent kristendom i dette faget, er det i alle fall klart at det liten plass til de andre delene i KRLE, sier hun.

- Trenger kristendom for å forstå samfunnet

Nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, avviser at endringene de innfører i faget vil være i strid med dommen fra Strasbourg.

— Det domstolen uttrykte den gang var at det er problematisk å gi en religion kvalitativ forrang. I det gamle KRL-faget sto det at man skulle ha en grundig gjennomgang av kristendommen, mens det samme ikke sto om de andre religionene. Men dommen åpner for at det likevel er mulig å gi kvantitativ forrang til kristendommen på bakgrunn av landets historie og tradisjon, sier Eriksen.

Selv om det nye faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom, avviser Eriksen at det betyr at de gir kristendommen kvalitativ forrang.

— Dette handler om å gi ungene en ballast for livet. Elevene trenger kunnskap om kristendommen for å forstå norsk samfunn og historie, sier Eriksen.

— Den rødgrønne regjeringen og Human-Etisk Forbund har brukt denne dommen for mer enn den var verdt da de laget RLE-faget.

- Helt innenfor

Hun sier også at dommen ikke sier noe om at kristendommen ikke må nevnes spesielt i navnet på faget.

Eriksen understreker at KrF har stor respekt for menneskeretter, og ikke vil gå på kompromiss med dem.

— Det vi gjør nå er helt innenfor.

Fordi Eriksen mener kristendommen ikke får kvalitativ forrang i faget, mener hun også det er unødvendig å innføre ekstra fritaksordning, som den man hadde med KRL-faget.

Fritaksordningen i skolen blir derfor som før der elever kan få fritak fra aktiviteter de opplever som støtende, eller som utøvelse av en annen religion.