På hvert av de tre første møtene i den nye komité for miljø og byutvikling er det gitt fire–fem dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen eller såkalt LNF-område (Landbruk-, natur— og friluftsområde).

Til sammenligning var det i 2006 i gjennomsnitt 2,75 slike dispensasjoner per møte. Fjorårets tall er ikke klare, men opposisjonens politikere er ikke i tvil:

– Det har vært en klar høyredreining i politikken når det gjelder dispensasjoner etter valget, sier Lillian Blom (SV), Sara Henriksen (V) og Kjersti Toppe (Sp).

**Les også:

Her får Seim-selskap lov til å bygge**

I de fleste av dispensasjonssakene har de tre utgjort mindretallet, mens Ap har stemt sammen med byrådspartiene.

Mål: Færre dispensasjoner

Utviklingen skjer til tross for at både Lisbeth Iversen (KrF), som hadde byrådsansvar for byggesaker frem til valget, og nåværende byråd for byggesaker, Øistein Christoffersen (Frp) har sagt at målet er færre dispensasjoner.

I juni ble kommunens nye arealplan for vedtatt. Det var det blant annet gjort et stort arbeid med å lage en såkalt funksjonell strandsone. Det skulle gi færre dispensasjonssaker. Men i flere saker siden november har komitéflertallet gitt dispensasjon fra den nylig vedtatte arealplanen – mot fagavdelingens råd.

**Les også:

Fylkesmannen: Bergen er versting**

– Vi ser at de enkelte byggesakene allerede undergraver arealplanen. Slikt skaper presedens. Når noen får dispensasjon, forventer naboen også å få det, sier Blom.

– Lønner seg å klage

– Men er det ikke politikernes oppgave å gi dispensasjoner når man mener det er på sin plass?

– Jo, i særlige tilfeller. Men nå er det blitt altfor liberalt. Utbyggerne forventer nærmest å få dispensasjon, sier Toppe.

Hun mener dette er en forklaring på at Bergen og Hordaland ligger på klagetoppen når det gjelder byggesaker.

– Folk ser at det lønner seg å klage, og at politikerne ofte snur. Slik uthules regelverket bit for bit, sier hun.

Et kommunalt notat anslo i 2003 at 90 prosent av strandsonen i Bergen ville være nedbygd innen 2033, dersom datidens praksis fortsatte.

– Siden har antallet dispensasjoner akselerert i stedet for sunket, sier Toppe.

Avviser liberal linje

Byråd for byggesaker, Øistein Christoffersen, avviser at han bevisst har lagt seg på en mer liberal linje enn sin forgjenger.

– Nei, dette er bare et resultat av at vi har behandlet veldig mange saker. Hver sak må sees for seg. Der jeg innstiller på dispensasjon, mener jeg at vi og utbygger har en god sak overfor Fylkesmannen, sier byråden.

Han mener det er tilfeldig at så mange saker har endt med dispensasjon. I mange av tilfellene har komiteen gått imot hans innstilling.

– Jeg er på reguleringslinjen. Jeg mener at å søke dispensasjon ofte kan være å lure seg selv. Da kan man få ja i komiteen, men oppleve at Fylkesmannen snur det. Da er ingenting oppnådd, sier han.

– Men dere har jo proklamert at dere skal bli et ja-byråd?

– Det er flere måter å være det på. Da tenker jeg for eksempel på estetikkbestemmelsen. Folk skjønner ikke at deres bygg ikke skal være pent nok. Det er rent skjønn, sier Christoffersen.