• Paraplyen må være det perfekte reklamemediet i Bergen, mener Rebekka Marøy Pedersen. 15-åringen har skrevet prosjektoppgave om - nettopp - paraplyer.

Alle tiendeklassingene på Danielsen ungdomsskole har nylig hatt prosjekt med Bergen som utgangspunkt. Noen valgte Brann, noen buekorps, Kalfaret, Hansa, Hanseatene, bygninger, Friele, i det hele tatt.

Rebekka ville se nærmere på paraplyer. Bor vi i Regnbyen, så bor vi i Regnbyen.

Har ikke paraply selv

— Det har vært veldig gøy, men litt vanskelig også. Jeg stod fast av og til, forteller paraplyentusiasten.

Hun har sett på paraplyautomatene, hatt paraplyundersøkelse på skolen, snakket med Meteorologisk institutt og besøkt byens eneste paraplymaker, Peder Stensaker.

— Egentlig har vi ikke flere paraplyer i Bergen enn andre steder i landet, sier Rebekka.

Selv har den unge bergenserinnen hatt paraply én gang. Den fikk hun av mor og far.

— Da jeg kom frem der jeg skulle, hadde paraplyen vrengt seg og var helt ødelagt, ler hun. Klarer seg bedre uten.

Overlevelsesparaplyene

— De sterkeste paraplyene er de lange med hele spiler uten «knekk», forteller Rebekka.

Det har hun lært av Peder. Pluss at det nesten ikke finnes noen norske paraplymerker, de fleste blir importert fra Østen.

I undersøkelsen ville hun finne ut om det var flest gutter eller jenter som hadde egen paraply. Rebekka gikk rett og slett fra klasserom til klasserom og ba om håndsopprekning.

— Det er klart flest jenter med egen paraply. Men det er faktisk ganske mange gutter som bruker det også, sier Rebekka. De har jo en hårsveis å ta vare på, må vite.

Fra ti til tusen kroner

Paraplyen kom til Europa på 1500-tallet, men ble ikke vanlig før på 1700-tallet, leser vi i oppgaven til Rebekka. Det finnes paraplyer til ti kroner, og det finnes paraplyer til tusen kroner.

— De dyreste har fem års garanti, sier Rebekka imponert. Noe hun ikke er fullt så imponert over, er at byens ti paraplyautomater ikke selger flere paraplyer enn de gjør.

— Men nå skal de begynne å selge engangskameraer også, og plassere fire hundre automater i London, sier Rebekka.

Hun synes det er litt rart, det med engangskameraene.

— De er vel for solskinnsdager, konkluderer hun.

Noe mer som har gjort inntrykk på den kreative eleven i paraplyprosessen?

— Jeg har i hvert fall lagt merke til at det er veldig mange paraplyer i by'n med reklame på. Med 245 regnværsdager i året burde det bli suksess.

PARAPLYENTUSIAST UTEN PARAPLY: Da Rebekka Marøy Pedersen (15) skulle ha skoleprosjekt om Bergen, valgte hun paraply som tema. Det er ikke lite den unge bergenserinnen har funnet ut. Men egen paraply har hun ikke.
Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen