TRULS SYNNESTVEDT

— Der borte kan dere se en merkelig affære, faktisk fem generasjoner mur, den eldste fra tolvhundretallet, peker dagens guide i Nykirken, kirkehistoriker Hans-Emil Lidén.

Det underjordiske i kirken fra 1621 har neppe vært så fullt av folk siden erkebispegården ble reist her på Magnus Lagabøtes tid, på slutten av 1200-tallet.

Mellom de historiske murene har rundt 100 Nykirke-nysgjerrige ristet regnet av paraplyene og følger kirkeguide Lidén via kapellet og erkebispegårdens ruiner til det vakre kirkerommet «ovenpå».

På en gravplate på en vegg nede i det evige mørket leser vi: «Minde af Maren Sophie Christine Siewerts Mohn Født den 9.de August 1837 Død den 25.de December 1839». Mens Lidén forteller forsamlingen om Bergen som på 1600-tallet på en måte var to byer, med tyskerne på Bryggen-siden og de norske på Stranden, vestsiden av Vågen.

— Derfor trengte Nordnes sin egen kirke, sier Lidén. En ny kirke. Nykirken.

Ville se dåpsengelen

Det er Kyrkjesogelaget i Bjørgvin som i høst har tatt initiativet til kirkehistoriske vandringer i Bergen. Nykirken var først ut i går, senere følger Kirkesamlingen på Kulturhistorisk Museum (13. oktober) og Mariakirken (13. november).

— Veldig spennende, syntes Margareth Hansen, som sammen med datteren Anne May (13) hadde tatt turen fra Fyllingsdalen til Nykirken.

— Først og fremst for å se den berømte dåpsengelen, som jeg både har lest og hørt om, forteller hun, og gløtter opp på Fredrik Chr. Willerups engel - den som blir heist ned hver gang det er dåp i kirken.

— Engelen ble laget på Holmen verft i København i 1797 og hang først i Domkirken, men kom hit etter eksplosjonen i 1944, da var den ikke lenger i bruk i Domkirken, supplerer Lidén. Dette kan han.

I kapellet gjør han et tverrsnitt i kirkens historie og forhistorie for oss, fra den mektige erkebiskop Jon Raude fikk kongens tillatelse til å bygge sin bispegård her mot slutten av 1200-tallet.

— Erkebispegården her på Nordnes var sannsynligvis en hall nesten like stor som Håkonshallen, med en stor gildesal oppe og handelsgårdens forrådslager i underetasjen.

Som en kuriositet forteller Lidén at da Jon Raude kom hjem til Bergen fra et kirkemøte i Lyon i 1275, hadde han med en relikviegave til kongen, en torn fra Kristi tornekrone.

— Like utenfor Eidsvåg holdt Erik Raudes skip på å lide skibbrudd og gå til bunns både med skip og tornen, får forsamlingen vite. Det skulle tatt seg ut.

Under dåpsengelen

Oppe i kirkerommet plasserer Lidén seg under dåpsengelen, og forteller om skiftende tider, etter at Kongen overtok erkebispegården på 1500-tallet og ga tillatelse til kirkebygging i 1618.

— Men hvorfor ville man ha kirken akkurat her? spørger Lidén. Jo, sannsynligvis fordi her allerede lå en stor hall etter erkebispen som kunne brukes som kirkerom.

Han redegjør også for skiftende tiders prekestoler, portaler, tverrskip, spir og gavler.

Og branner, ikke minst branner.

Den store brannen i 1756, for eksempel, da hele Nordnes strøk med og bare deler av Nykirkens murer sto igjen.

Kirken sto gjenoppbygd allerede i 1763, men brant på nytt i 1800, og fikk en trøkk også ved eksplosjonen i 1944.

Men fordi arkitekt Frederik Konow Lund og kolleger under krigen hadde gjort nøyaktige oppmålinger i kirken, kunne det bygges opp igjen en nesten tro kopi av det gamle kirkerommet, forteller Lidén.

Før vandringen i kirken på Stranden blir musikalsk rundet av med Tor Grønns orgeltolkning av Johann Sebastians kantate nummer 147 og en folketone av en av kirkens tidligere naboer midt på 1800-tallet, kjuagutten Edvard.

KIRKEROMMET: Lørdagens kirkevandrere har benket seg i kirkerommet i Nykirken for å høre dagens guide, Hans-Emil Lidén fortelle historien om kirken på stranden.<br/>Foto: MARITA AAREKOL
DÅPSENGEL: Nykirkens berømte dåpsengel, som ble laget i København i 1797. Engelen blir heist opp og ned ved dåpsseremoniene og dåpsfatet settes i kransen.
PÅ KIRKEVANDRING: Rune Hjermann og Ove Kalgraff ble sikkert fascinert av Nykirkens flotte rom.