I revidert nasjonalbudsjett foreslås det å bruke ti millioner kroner ekstra på årets budsjett til innkjøp av nye kameraer og fartsmålere. Bakgrunnen er at mange av fotoboksene langs norske veier står tomme, eller ikke er i bruk på grunn av manglende utstyr og kapasitet.

"I dag er det flere bokser for automatisk trafikkontroll enn det er kameraer og fartsmålere. Utstyr må derfor flyttes manuelt, noe som er lite effektivt. Automatisk trafikkontroll er allerede prioritert innenfor budsjettrammen, men ved å øke antallet ATK-punkter ytterligere vil trafikksikkerhetsgevinsten øke" heter det i Samferdselsdepartementets forslag.

Hver boks sitt kamera

Senioringeniør Anne Beate Budalen i Vegdirektoratets seksjon for trafikksikkerhet sier at målet er at alle norske fotobokser skal ha et kamera i løpet av 2013. I dag er det godt under halvparten.

— Ti millioner kroner rekker nok bare til 17–18 nye kameraer med fartsmålere i denne omgang. Men i tillegg har Vegdirektøren sagt at dette er et område som skal prioriteres i de interne budsjettene. Så vi håper fortsatt å nå målet, sier hun.

I Sverige inneholder alle fotobokser et kamera. I Norge har man hittil satt opp langt flere bokser enn man har kameraer, ut fra tanken om at bilistene ikke vet hvilke bokser som faktisk er i bruk, og dermed senker farten ved alle bokser. Men nå mener veimyndighetene at det er på tide å øke den reelle nytten av boksene.

Les også:

— Ikke mer overvåking

— Det betyr ikke nødvendigvis flere kontroller. Men vi kan målrette kontrollene langt bedre, for eksempel til tidspunkt og strekninger som er spesielt trafikkfarlige, sier Budalen.

— Men vil ikke flere kameraer bety større overvåking?

— Det kan du si, men dette avhenger også av politiets ressurser til å jobbe med denne type saker. Vi har ikke fått signaler om at de ressursene økes.

Datatilsynet har ikke gitt noen konkret begrensning på hvor mye kameraene kan brukes, men tilsynet har gjort det klart at overvåking 24 timer i døgnet ikke vil bli tillatt.

Færre kontroller i fjor

I fjor skrev BT at antall kjøretøy som ble kontrollert ved hjelp av fotobokser var synkende, for første gang på mange år. Ti millioner færre biler ble kontrollert i første halvår 2011 sammenlignet med 2010. Inntektene fra bøtene falt med rundt 30 millioner kroner.

— Vi må finne ut hva som kan gjøres for å nå måltallene for denne typen trafikkontroll. Fotoboksene har jo en preventiv effekt. Noe av den kan forsvinne hvis boksene tas vekk eller er mindre aktive, sa Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør og trafikkansvarlig i Politidirektoratet den gang.

Guttormsen sier nå at han ikke var klar over regjeringens tilleggsbevilgning, og at det er for tidlig å si hvilken effekt den har.

Risikofylt arbeid

Å fylle alle fotoboksene med kamerautstyr og fartsmålere vil gjerne koste 100–150 millioner kroner. Budalen sier at det er et annet hensyn som teller, i tillegg til trafikksikkerhet.

— I dag er det tungvint og risikofylt for veivesenets folk å skifte kameraene manuelt på trafikkfarlige steder, som for eksempel i tunneler. Derfor er det en HMS-bit i dette også, sier hun.

Leon Nordanger, UP-sjef i Hordaland, sier at fotoboksene er et bra supplement til deres kontrollvirksomhet. De siste årene er det kommet flere bokser som er designet for å måle bilenes snitthastighet mellom to punkter. Dermed er det ikke lett å lure boksene ved å bremse rett foran dem.